Førstesiden
Bli medlem
Kontakt
Informasjon
Medlemsfordeler
Utvalg
Kalender
NUUG/HIO prisen
Dokumenter
Innmelding
Ressurser
Mailinglister
Wiki
Linker
Om de aktive
Kart
NUUG i media
Planet NUUG
webmaster@nuug.no
Jeg liker å være konsekvent. Jeg forsøker i hvert fall etter beste evne å være det. I disse dager, hvor det snakkes om hvor man skal kutte for å komme tilbake til handlingsregelen, synes jeg det er en god idé å starte med å se på hvor inkonsekvente vi stedvis er.
Bruk av alkohol, tobakk og fossile brennstoff bør begrenses. Det synes det liten uenighet om, noe som reflekteres i form av høye avgifter. Tax-free stimulerer imidlertid til det motsatte. Er du sugen på alkohol og tobakk uten avgifter? Da bør du reise og handle på tax-free, for her blir det oppmuntret til alle tingene vi egentlig burde redusere forbruket av. Mer om hvorfor tax-free er en dårlig idé kan du lese hos Are Slettan.
I dagens internasjonale samfunn ligger det ikke lenger noen logisk grunn til å opprettholde tax-free-ordningen. Den bør derfor avskaffes.
Pressestøtte er en ordning der avisbedrifter mottar direkte og indirekte statsstøtte. Formålet varierer, men som oftest er begrunnelsen knyttet til ønsket om å opprettholde et bredere mangfold av aviser. Jeg kan tenke meg mange andre tjenester og produkter som kunne fortjene statsstøtte under samme argument som pressestøtten. Skal vi for eksempel finansiere osteprodusenter for å opprettholde et bredere mangfold av oster? Og hva med bryggeriene?
Det er vanskelig å finne en rettferdig og konsekvent måte å fordele økonomisk statsstøtte, og jeg ser det ikke som en statlig oppgave å finansiere private markedsaktører. Dersom markedet ønsker dette mangfoldet bør det gjenspeiles i gode salgstall. Jeg ser ingen grunn til å subsidiere produkter eller tjenester ingen vil ha, dermed har de heller ikke livets rett hvis de skulle gå konkurs.
Ved innføring av halv moms på matvarer ble blant annet argumentert for at man skulle demme opp for økt grensehandel og arbeidsløshet. Videre er det også momsfritak på bøker, mens det for eksempel på eletroniske bøker er full moms. Det er ingen rettferdig og konsekvent tankegang at enkelte varer og tjenester skal være fritatt moms, eller ha redusert moms, mens andre er underlagt full moms. Har man først innført en momsordning må den være lik for alle.
Dette er upopulære temaer å ta opp, men tenker du deg om ser nok også du det inkonsekvente i eksemplene jeg trekker frem over. Og det er mye av dette politikk handler om; rettferdighet. Skal man først innføre skattesystemer og avgiftsordninger må man sørge for at de er konsekvente og føles rettferdige for det som underlegges systemene og ordningene. Først da kan man arbeide for å redusere de samme skattene og avgiftene, eller i hvert fall gjøre det enklere.
Hva mener du? Er dette noe vi bør gjennomføre? Er det andre ting i tillegg til dette vi bør gjennomføre?
by Martin atMarch 15, 2010 02:58 PM
Programmet til GoOpen 2010 er satt. Tradisjonen tro trekker jeg her frem noen godbiter jeg selv skal sørge for å få med meg.
Dette er altså en liten håndfull jeg ønsker å få med meg. For en fullstendig oversikt over programmet kan du jo ta en titt på GoOpens nettsider. Har du meldt deg på? Hva skal du i så fall få med deg?
by Martin Bekkelund atMarch 15, 2010 09:38 AM
På GoOpen 2010 får du høre hvorfor store nasjonale aktører har tatt i bruk fri programvare i sine virksomhetskritiske IT-løsninger og hvordan dette har medført bedre kontroll og lønnsomhet. Du får kunnskap om satsingen til NAV, NSB, Statsbygg, Pensjonskassen, Asker kommune, Bergen kommune, BBS, Norwegian, Euronics, A-pressen og Aspiro. I tillegg kommer IT-minister Rigmor Aasrud og Martin Buhr fra Amazon, i tillegg til mange flere. Hele programmet finner du her.
GoOpen er en konferanse om fri programvare, deling, gjenbruk og samarbeid for offentlige og private virksomheter. Årets konferanse er på Latter på Aker Brygge i Oslo 19.–20.april.
Program og påmelding finner du her.
Påmeldingsfrist er 1.april.
GoOpen er en konferanse som sprer kunnskap om og trygghet for bruk av fri programvare i offentlige og private virksomheter. Programmet er skreddersydd for ulike målgrupper, og skal gi alle deltagere kunnskap om fri programvare, gode metoder og eksempler som kan tas med i egen virksomhet.
Velkommen til GoOpen 2010 19.-20. april. I tillegg til to viktige dager med faglig innhold, vil du også få et bredere nettverk. All informasjon om GoOpen finner du her.
by Christer Gundersen atMarch 12, 2010 03:45 PM
I dag ble det kjent at Aschehoug og Gyldendal legger ned Store norske leksikon (SNL) på nett med virkning fra 1. juli i år. På den ene siden synes jeg det er synd. Samtidig synes jeg det er like greit. Jeg begrunner her hvorfor.
Pressemeldingen jeg henviser til innledningsvis gir flere smålige spark til Wikipedia, som åpenbart er SNLs største konkurrent. Til tross for at Wikipedia ikke tar betalt for sine tjenester, må de fortsatt tjene penger for å opprettholde driften. At det skal være vanskeligere for SNL å etablere en tilsvarende modell, dersom innholdet holder så høy kvalitet som de selv påstår, har jeg vanskelig for å tro.
Jeg har ikke sett et eneste spørsmål om hvilken forretningsmodell SNL bør velge for fremtidig finansiering. Forhåpentligvis har de hatt en diskusjon internt, men det alene er ikke spesielt foroverlent i 2010. I dagens digitale samfunn er det lov å stille spørsmål i det offentlige rom, for eksempel på sosiale medier, ta en påfølgende diskusjon og invitere publikum til åpen idémyldring. Det har, så vidt meg bekjent, ikke vært tilfelle.
Aschehoug og Gyldendal har dumpet dinosauren på internett, uten tilstrekkelig gjeting, for så å la den dø en rask og pinlig død. Det eneste SNL på nett nå symboliserer er Aschehoug og Gyldendal sin manglende evne til å tenke nytt.
På samme måte som manglende forståelse for finansieringsmåter og forretningsmodeller, virker det også som at Aschehoug og Gyldendal mangler forståelse for hvordan internett gjennom de siste 20 årene har avlet frem en dugnads- og delingskultur som ikke var mulig med papir som medium. Folk ønsker å dele sin kunnskap og samarbeide om gode produkter. Wikipedia er et eksempel som lever i beste velgående. Flickr og Spotify er andre eksempler. Alle tjener de penger, alle tilbyr de også muligheten for å dele eller å bidra med innhold.
Aschehoug og Gyldendal sparker Wikipedia på leggen og mener tilsynelatende at kvaliteten på SNL er bedre fordi innholdet er kvalitetssikret av fagfolk. Jeg vet av egen erfaring at SNL er av god kvalitet, men det forhindrer ikke Wikipedia å være det samme. De samme fagfolkene er ikke ekskludert fra å bidra til Wikipedia, og vi vet at fagfolk med høy kompetanse bidrar til å gjøre Wikipedias innhold bedre. Videre er det ingenting som forhindrer verken SNL eller Wikipedia fra å betale de samme fagfolkene til å kvalitetssikre også dugnadsbaserte artikler.
Samtidig mangler tilsynelatende respekten for at flere hoder tenker bedre enn noen få. På min arbeidsplass, hvor vi arbeider med informasjonsarbeid, er vi fire personer. Vi er alle ansatt fordi vi har dyptgående kompetanse om det vi skal informere om. Allikevel er vi svært ydmyke for at summen av vår kunnskap er marginal i forhold til kunnskapen resten av befolkningen til sammen besitter. Det er viktig å ha stor respekt for at også andre kan noe om ditt eget fagfelt.
Gjennom denne artikkelen har jeg redegjort for det jeg mener er flere feilsteg i prosessen med å etablere SNL som en levedyktig og profitabel nettjeneste. Grovt forklart mener jeg man har:
Jeg synes selv de refleksjoner jeg her gjør er i overkant kritiske mot både Aschehoug, Gyldendal og alle som har vært involvert i prosessen. Allikevel er det refleksjoner jeg som bruker gjør meg, basert på hvordan brukerne opplever prosessen fra utsiden. Jeg skulle gjerne vært mindre kritisk, men så sent i prosessen, og når ingen tilsynelatende har lyttet til eksterne innspill, tar jeg meg friheten til å sparke tilbake — på vegne av alle oss som vet at det faktisk er mulig å tjene penger på noe som er gratis.
Hvis ikke kulturministeren gir etter for presset, vil SNL dø 1. juli. Jeg håper kulturministeren ikke gir etter for presset. Det er ikke et offentlig ansvar å bruke skattepenger for å finansiere aktører som ikke klarer å tilpasse seg endrede medier og nye forretningsmodeller, uansett hvor glade vi tradisjonelt sett har vært i SNL på papir.
Jeg har her redegjort for hva jeg mener har vært gjort galt. Skulle man ønske å opprettholde driften kan man jo ta disse punktene til etterretning.
by Martin atMarch 11, 2010 10:42 AM
Jeg får mye e-post. Svært mye e-post. Det varierer veldig, kanskje alt fra 50 til 500 om dagen, hvis jeg skal foreta en kvalifisert gjetning. Dette omfatter både e-post jeg får privat og på jobben, og inkluderer ikke spam.
Hvis jeg tar utgangspunkt i å håndtere 50 e-post på eksempelvis 10 timer for både privat og jobb, må jeg i snitt håndtere 5 i timen. Det er en hvert 12. minutt. I tillegg tar det fort noen minutter å håndtere den. Den skal leses, forstås, noe må kanskje gjøres og i tillegg skal den kanskje besvares. Øker antallet til 500 blir det plutselig ikke tid til å gjøre annet enn å håndtere e-post hele dagen.
Det er altså lett å forestille seg hvordan en voksen mengde e-post fort kan bli et reelt problem for produktiviteten. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har et ganske anstrengt forhold til bruk av e-post. Jeg direkte misliker e-post. Ikke bare på grunn av mengdene jeg får.
Det var akkurat dette som var utgangspunktet for en samtale jeg hadde med min bedre halvdel. Hun trakk frem hvordan Leo Babauta, mannen bak Zen Habits, hadde kuttet ut all bruk av e-post. Det er en besnærende tanke.
For min generasjon vil det være nærmest utenkelig å kutte ut e-post. Alt vi gjør kommuniseres jo via e-post. Samtidig hører jeg hvordan kidza i dag kommuniserer stadig mindre med e-post og mer via andre kanaler som IM og sosiale medier. Spørsmålet er om det kan fungere for meg?
Det lar seg vanskelig besvare, men jeg tror definitivt det er mulig etter grundig kartlegging av behov og alternativer, hvis man absolutt vil.
Har du noen gode tips å dele for håndtering og nedskalering av e-post?
by Martin atMarch 09, 2010 01:31 PM
Ofte leser vi at leverandører håndterer kildekode som en forretningshemmelighet. Vi vil i denne artikkelen fortelle hvorfor vi mener kildekode ikke er en forretningshemmelighet.
For leverandører av lukket programvare er kildekoden selve arvegodset til leverandøren. Det er selvfølgelig er helt forståelig, ettersom hele geskjeften er bygget opp rundt denne forretningsmodellen. Imidlertid er det ingen likhetstegn mellom hemmelighold av kildekode og at andre som en konsekvens av hemmeligholdet er avskåret fra å lage konkurrerende produkter. Vi lister derfor opp noen eksempler på programvare som konkurrerer med lukket programvare hvor kildekoden blir holdt hemmelig
Vi sier ikke at kvaliteten på alternativene nødvendigvis er bedre, kun at det finnes alternativer til nesten all lukket programvare, programvare som leverandøren behandler som en forretningshemmelighet.
«Hemmeligheten» vi i Friprogsenteret kjenner fra fri programvarebransjen er i all hovedsak to ting:
Vi i Friprogsenteret anbefaler leverandører av lukket programvare å slutte å behandle kildekoden som den største forretningshemmeligheten de har. Hemmeligheten ligger i å levere et bedre produkt og bedre, konkurransedyktige tjenester relatert til produktet.
by Martin Bekkelund atMarch 08, 2010 07:15 PM
Aftenposten melder på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen provoserer nordledinger
med sine uttalelser på fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common package in 2004 (#230422), and revisited every time Debian Edu was working on a new release. Today, this finally paid off.
The framework for this feature was today commited to the git repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has been updated to use this framework. Next on my agenda is to make sure kdm and gdm also add code to use this framework.
In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup after a user. With this framework in place, we finally can do that in a generic way that work with all display managers using this framework. My goal is to get all display managers in Debian use it, similar to how they use the Xsession.d framework today.
Den norske bokbransjen har bedt om at digitale bøker må få mva-fritak slik papirbøker har det, og finansdepartementet har sagt nei. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja eller nei. Enkelte medlemmer av bokbransjen truer med å droppe den planlagte lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de gjerne gjøre for min del.
Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning, mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning. Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene. Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er tilgjengelig uten bruksbegresninger fra The Internet Archive. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk oversikten over tekster der for å se hva de har.
Jeg liker Google. Jeg liker Apple. Men jeg liker ikke hvordan disse selskapenes tjenester og produkter i stadig større grad binder kundene til seg. Selv er jeg veldig bevisst på hvilke data jeg legger igjen hos store leverandører, og sørger for at jeg selv har kontroll og eierskap.
På et eller annet tidspunkt i et selskaps historie tipper selskapet over fra å levere innovative tjenester og produkter til å levere produkter som ikke lenger er i takt med hva kundene trenger, men heller hva selskapet trenger for å binde kundene til seg på det som for kundene er en uhensiktsmessig måte. Verken Google eller Apple er der ennå, men de har begge vilkår som ikke er optimale for kundene. Apple har hatt urimelige vilkår lenge, men leverer fortsatt innovative tjenester og produkter. Nylig har også Google vært utpå glattisen med urimelige vilkår for deres nye tjeneste Buzz.
Som kunde er det en vanskelig avveining å ta. På den ene siden vil en passende stor leverandør gi gjensidig trygghet. Når leverandøren er av passende størrelse vil den være avhengig av kundene, ettersom kundene fortsatt kan shoppe rundt blant forskjellige leverandører i markedet. En leverandør av passende størrelse er avhengig av sine kunder og vil levere innovative tjenester og produkter, samt levere vilkår til disse som er akseptable for alle parter. Kundene vil ha tilstrekkelig grad av trygghet når leverandøren er passende stor. Leverandøren vil ha økonomisk ryggrad til å fortsette i markedet, og vilkårene, tjenestene og produktene vil som nevnt være optimale.
Jeg har lenge lurt på når tiden er inne fra å bytte ut Google og Apple med andre leverandører. Jeg ser at jeg en gang i fremtiden må foreta et sporskifte hva gjelder Google og Apple. I hvert fall hvis kursen fortsetter som den gjør. Spørsmålet er til hva?
by Martin atMarch 01, 2010 01:34 PM
Vi i Friprogsenteret er nå i gang med å utarbeide en oppfølger til vår anskaffelsesveileder. Der forrige veileder var en guide til hvordan man anskaffer fri programvare, blir den neste veilederen en guide til hvordan man leverer fri programvare.
I denne anledning søker vi nå leverandører som passer et av følgende kriterier:
Vi ønsker å kartlegge hele prosessen fra å levere lukket til fri programvare, enten du leverer egenutviklet programvare, eller selger andres. Vi vil vite hvilke fordeler, ulemper, utfordringer og gevinster denne prosessen medfører.
Ønsker du å bidra, kontakt oss via vårt kontaktskjema!
Leverandører som ikke passer kriteriene — for eksempel rene fri programvareleverandører — kan selvfølgelig også ta kontakt.
by Martin Bekkelund atFebruary 25, 2010 12:56 PM
Thomas Moen har skapt blest med sin bloggplakat. Jeg tar på ingen måte jobben med å lansere et alternativ, men dette er mitt innspill til hvordan man oppfører seg på nett i 2010.
Martins bloggplakat laster du ned som PDF.
by Martin atFebruary 24, 2010 09:33 AM
listen
Foto: I, Timmy 
I en nylig diskusjon på Twitter registrerte jeg at en person ble kritisert for å blokkere mennesker som er kritiske til vedkommendes person eller uttalelser. Jeg deltok ikke selv i diskusjonen, men fulgte den med et interessant blikk. Ettersom jeg selv blokkerer mennesker på sosiale medier forklarer her litt av det jeg legger til grunn når det skjer.
Gjennom min tilstedeværelse på nettet i 15 år har jeg fått mange henvendelser, både av den legitime, hyggelige og saklige sorten, men også av den sjikanerende, truende og ubehagelige sorten. Via telefon, e-post, sosiale medier, papiraviser og kommentarfeltet her på bekkelund.net har jeg fått negativ omtale. Negativ omtale håndterer jeg fint.
Utfordringen ligger i å skille de saklige fra de usaklige tilbakemeldingene. De som er konstruktive vil jeg lytte til. De som er fullstendig blottet for elementer som gjør at jeg kan forbedre meg vil jeg ignorere, eller i verste fall blokkere. Denne vurderingen er høyst subjektiv og oppleves forskjellig fra person til person. Jeg har ingen plikt til å lytte til andres negative omtale av meg, dersom omtalen ikke gir meg noe som gjør at jeg kan forbedre meg eller som gir meg et utvidet perspektiv på det som diskuteres.
Samtidig skal man også være klar over at kritikk kan være så mangt. Det kan være alt fra en som er uenig i noe jeg skriver her på bekkelund.net. Jeg har ingen problemer med uenigheter. Tvert i mot. Hadde vi alle vært enige ville verden aldri gått fremover. På den andre siden har jeg mottatt telefoner som har vært så ubehagelige og vedkommende åpenbart så syk at jeg har vurdert politianmeldelse.
Kunsten ligger som nevnt i å trekke en fast linje mellom saklig kritikk og ubehagelig trakassering. Alt mellom disse to ytterpunktene er en glidende vurdering som oppleves forskjellig fra person til person. Kunsten å trekken denne linjen kommer med erfaring og selvinnsikt. Jeg hevder ikke at jeg innehar noen av disse, men jeg liker å tro at jeg gjennom 15 år på nettet har grunnlag nok til å forsvare den ignoransen, arrogansen og marginale sensuren jeg bedriver.
by Martin atFebruary 23, 2010 07:51 PM
Alle som blogger gjør det av en grunn. Selv blogger jeg for å spre mine ideer og for å la meningene mine bli hørt. En svært verdifull bieffekt er tilbakemeldinger du som leser legger igjen som kommentarer.
Denne artikkelen handler om hvordan jeg lager, markedsfører og følger opp en artikkel her på bloggen.
For å spre mine ideer og meninger må jeg være synlig. Å være synlig på nettet innebærer for meg å være representert på følgende nettsteder:
Imidlertid er det ikke nok å bare være representert på disse nettstedene. Man må ha et system for hvordan samspillet mellom dem fungerer. Her er min oppskrift:
Tre ting:
Dette er min oppskrift som fungerer godt for meg og min arbeidsgiver. For deg kan oppskriften gjerne se helt annerledes ut. I så fall vil jeg gjerne se den i form av en kommentar til denne artikkelen.
by Martin atFebruary 19, 2010 10:44 AM
Stadig flere virksomheter satser nå på IT-teknologi basert på fri programvare. Friprogsenteret innfører nå prisen for årets fri programvare prosjekt, for å stimulere slike satsinger.
– Med denne prisen ønsker vi å sette fokus på de beste prosjektene basert på fri programvare i det norske markedet. Det er stadig flere bedrifter som utvikler teknologi basert på fri programvare, forteller direktør i Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, Heidi Arnesen Austlid.
Friprogsenteret er et uavhengig kompetansesenter for fri programvare, og arbeider for økt kunnskap og trygghet for valg av lønnsomme og framtidsrettede IKT-løsninger
Daglig virke
Alle prosjekter i offentlig og privat sektor kan delta i kåringen.
– Vi ønsker først og fremst å løfte fram virksomheter som anvender fri programvare i sitt daglige virke. Leverandører av programvaren kan derfor ikke nomineres, forklarer Austlid.
Kriteriene for utmerkelsen er at virksomheten skal ha utviklet fri programvare med stor delingsverdi for andre virksomheter. I tillegg må virksomheten ha synliggjort verdien av fri programvare og gjennomført prosjekter basert på åpne standarder.
Eksplosiv vekst
Utbredelsen av fri programvare har internasjonalt opplevd en eksplosiv vekst de siste årene. Ifølge det anerkjente analyseselskapet Gartner, vil over 80 prosent av IKT-løsninger være basert på fri programvare innen 2012.
– Norske virksomheter ligger langt fremme i utviklingen. Med denne prisen håper vi å stimulere til ytterligere vekst, sier Heidi Arnesen Austlid.
Frist for innlevering av nominasjon er 20. mars 2010. Vinneren annonseres 19. april under GoOpen. GoOpen er en årlig konferanse som arrangeres av Friprogsenteret i samarbeid med en rekke aktører i offentlig sektor og privat sektor. Programmet er spesielt skreddersydd for dem som jobber med IT i offentlig og privat sektor, forskning og utvikling. I fjor hadde konferansen over 600 deltakere.
Ønsker du å nominere noen kan du finne du skjema her.
by Christer Gundersen atFebruary 18, 2010 09:22 AM
10. mars er det ti år siden den såkalte dot.com-boblen sprakk. En hel industri baserte sin virksomhet på noe diffust og ullent, som over tid ikke ga avkastning. Det bare måtte gå galt.
I disse dager ser jeg tilsvarende trend, men innen et annet område. Sosiale medier. Alle snakker om sosiale medier, alle skal være representert på sosiale medier og alle skal tjene penger på sosiale medier. Men ingen vet hvordan. Hvis ikke selskapene bak tjenestene innen sosiale medier genererer solide overskudd i løpet av kort tid, er jeg redd vi vil oppleve en tilsvarende bakrus som det vi gjorde etter dot.com-tiden. Det er begrenset hvor lenge investorene vil putte store mengder penger inn i et sort hull som ikke returnerer annet enn et vakuum.
Det finnes ikke en standard forretningsmodell for hvordan man tjener penger på sosiale medier. Noen har en freemium-modell, noen selger annonser, mens andre igjen baserer seg på salg av relaterte produkter og tjenester. Alt dette er gode modeller, det gjelder bare å nå en kritisk masse med brukere. Fri programvaremiljøet har gjort tilsvarende i flere tiår, og resultatet er ofte at de beste overlever mens de mindre gode forsvinner. I sin tur resulterer dette i en bedre totalopplevelse for både leverandørene og kundene.
Sosiale medier må nå kapitalisere eller dø for så å oppstå i en annen form, slik sosiale medier gjorde etter dot.com-boblen.
by Martin atFebruary 16, 2010 02:59 PM
On Tuesday, the Debian/Lenny based version of Skolelinux was finally shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first point release starts imediately, as we plan to get that one out a month after the major release, to include all fixes for bugs we found and fixed too late in the release process to include last Tuesday.
Perhaps it even is time for some partying?
After this first point release, my plan is to focus again on the next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of the fixes we need into the official Debian packages before the freeze, and have just a few weeks or months to make it happen.
Ifølge Hardware.no foreslår Craig Mundie fra Microsoft at brukere bør gjennomgå obligatorisk opplæring før de slippes løs på internett. Intensjonen er god, men jeg er allikevel skeptisk til en slik ordning. Her forklarer jeg hvorfor.
Kortversjonen er enkel: Craig Mundie trenger ikke førerkort for å ferdes fritt i samfunnet. Det trenger heller ikke du eller jeg. Ønsker du en lengre utredning leser du videre.
I et hvert demokrati er det en menneskerett å kunne ferdes fritt i det offentlige rom, uten verken å bli overvåket eller å bli stilt krav til hvordan vi skal ferdes der. Det gir oss den friheten vi ønsker oss, men medfører samtidig at uønskede elementer som for eksempel draps- og voldtektsmenn kan ferdes blant oss.
Tidvis hevdes det at man må redusere folks mulighet for å være anonyme på nettet, slik blant annet Craig Mundie mener. Anonymitet på nettet er en absolutt nødvendighet for å ivareta folks sikkerhet og personvern. Ved å lagre informasjon om mennesker øker også muligheten for misbruk av informasjon og informasjon på avveie, hvilket i sin tur kan sette uønskede mennesker i kontakt med hverandre.
Jeg tror at et hvert menneske selv tar de beslutningene som er best for en selv, ikke at samfunnet tar de for oss. Da jeg var barn lærte mine foreldre meg blant annet at jeg ikke måtte snakke med fremmede. De lærte meg også at det er lov å tenke selv og gjøre egne vurderinger av hva man selv mener er rett og galt. Dette har resultert i at jeg selv gjør mine egne oppfatninger av hva som er rett og galt, hva som er smart og mindre smart når jeg ferdes i samfunnet.
Jeg mener at du og jeg selv må få avgjøre hva vi mener er rett og galt, smart og mindre smart, ikke at andre skal gjøre disse vurderingene for oss.
I denne anledning passer det med en video om «Trusted Computing» og hvordan gode intensjoner slår ut feil:
Slik må det også være på internett. Jeg tror ikke det er en god idé at reglene for hvordan vi skal opptre på internett skal dikteres av et utvalg mennesker som utarbeider dette førerkortet. Jeg tror derimot at det må være opp til det enkelte menneske å forholde seg til internett på samme måte som man forholder seg til samfunnet ellers, og at gode og dårlige erfaringer er noe man selv må oppleve.
Det betyr selvsagt ikke at internett skal eller bør være et lov- eller regelløst sted. I samfunnet ellers har vi normer, uskrevne regler og lover vi forholder oss til hver dag, uten at vi trenger førerkort for å ferdes fritt. Dersom vi bryter disse lovene trer samfunnet inn og gir oss en passende reaksjon. Slik har vi det også på internett, og jeg mener det er langt viktigere at man lærer seg disse i stedet for å bli diktert av de tidligere omtalte menneskene som utarbeider et slikt førerkort. Et førerkort er heller ingen garanti for at man følger disse reglene, noe vi kjenner igjen fra for eksempel trafikken, hvor vi også har førerkort.
Enkelte argumenterer i dag for et førerkort på internett på samme måte som at vi må ha førerkort for å kjøre bil. Når man kjører bil er man fratatt muligheten til å kommunisere med ord, kun via enkle lys- og lydbaserte mekanismer. Slik har vi det verken på internett eller i samfunnet, hvor vi har muligheten til å kommunisere oss frem til gode og dårlige erfaringer. Eventuelle maskinelle overgrep skal ikke løses av brukerne, men løses maskinelt. Litt på samme måte som at datavirus ikke bør løses av antivirusprogramvare, men ved at selve operativsystemet forhindrer slik aktivitet.
Dagens internett må videreføres slik vi kjenner det. Det medfører at vi kan fortsette å ferdes fritt på internett og at vår anonymitet ivaretas akkurat slik den gjør i samfunnet ellers.
Som et lite, humoristisk og ironisk skråblikk til slutt; Microsoft vil ha førerkort for å bruke nettet. Hvem skal gi førerkort til Microsofts utviklere? De som slipper programvaren sin løs på nettet, programvare som hver dag er direkte eller indirekte årsak til millioner av tapte kroner som følger av virusangrep eller sikkerhetshuller i programvaren.
Vi er tjent med robuste datasystemer som forhindrer uønsket aktivitet. Datasystemene er 100 prosent menneskeskapt. I dagens samfunn bør vi heller stille krav til utviklerne som lager datasystemene, fremfor brukerne som skal bruke dem.
by Martin atFebruary 11, 2010 01:25 PM
GoOpen er en konferanse om fri programvare, deling, gjenbruk og samarbeid for offentlige og private virksomheter. Årets konferanse er på Latter på Aker Brygge i Oslo 19.–20.april.
Program og påmelding finner du her. Påmeldingsfrist er 1.april.
På GoOpen 2010 får du høre hvorfor store nasjonale aktører har tatt i bruk fri programvare i sine virksomhetskritiske IT-løsninger og hvordan dette har medført bedre kontroll og lønnsomhet. Du får kunnskap om satsingen til NAV, NSB, Statsbygg, Pensjonskassen, Asker kommune, Bergen kommune, BBS, Norwegian, Euronics, A-pressen og Aspiro. I tillegg kommer IT-minister Rigmor Aasrud og Martin Buhr fra Amazon, i tillegg til mange flere. Hele programmet finner du her.
GoOpen er en konferanse som sprer kunnskap om og trygghet for bruk av fri programvare i offentlige og private virksomheter. Programmet er skreddersydd for ulike målgrupper, og skal gi alle deltagere kunnskap om fri programvare, gode metoder og eksempler som kan tas med i egen virksomhet.
Velkommen til GoOpen 2010 19.-20. april. I tillegg til to viktige dager med faglig innhold, vil du også få et bredere nettverk. All informasjon om GoOpen finner du her.
by Heidi Arnesen Austlid atFebruary 05, 2010 06:39 PM
Jonas Gahr Støre er en mann som nyter stor respekt blant det norske folk. For mange ser nok en dag i Jonas Gahr Støres liv omtrent ut som følger.
Det er morgen, og Jonas Gahr Støres vekkerklokke ringer klokken 05.30 presis. Jonas Gahr Støre løfter vekk den økologiske, håndlagde edderdunsdyna og ikler seg et uformelt treningsantrekk. Han forflytter seg deretter ned til treningsrommet hvor han foretar en lett treningsøkt, samtidig som han lytter til verdensnyhetene på BBC Radio. Deretter jogger han lett opp på badet, hvor han tar en rask kald dusj. Det er sunt og godt for både sjel, legeme og miljøet.
Etter dusjen foretar Jonas Gahr Støre en ansiktsbarbering så rask at selv den glatteste mannen i Gilette-reklamen vil bli grønn av misunnelse. Han fukter ansiktet lett med en økologisk, kortreist fuktighetskrem, presset av kujur fra Lom, ispedd planteoljer fra Hardanger, før han tar på seg sort dress og knyter slipset. Dagens valg av slipsknute blir den tradisjonelle Dobbel-Windsor.
Til frokost nyter Jonas Gahr Støre tre skiver valnøttbrød som han har bakt i egen steinovn i hagen. Valnøttbrødet er et brød som ikke gir ham for mye gass i magen, det kunne fort skapt politiske knuter på tråden når han er i samtaler med internasjonale storheter. På brødet har Jonas Gahr Støre økologisk pålegg og meierismør. Sammen med maten nyter han et glass økologisk melk, hjemmepresset appelsinjuice basert på appelsiner dyrket i eget drivhus og en kopp sort kaffe basert på Fair Trade-kaffebønner fra et land langt vekk, og som sikkert ikke har det like godt som Norge. Bønnene kverner Jonas Gahr Støre selvfølgelig selv, før han presser kaffen i en Aeropress. For å holde seg oppdatert leser Jonas Gahr Støre hele syv aviser. Samtidig. Mens han spiser frokost.
I det klokken slår 06.00 skrur Jonas Gahr Støre på NRK P1 og lytter til Dagsnytt. I bakgrunnen går klassisk musikk på NRK Klassisk. Etter å ha lest alle syv avisene og slukket for NRK P1 og NRK Klassisk, putter Jonas Gahr Støre avisene i resirkuleringskurven, før han går opp på badet og pusser tennene med økologisk, kortreist tannkrem. Etter tannpussen plukker han opp stresskofferten — selvfølgelig et upassende navn på en slik koffert for en mann som Jonas Gahr Støre — før han kysser sin kone og tre barn farvel og spaserer til kontoret.
Når han ankommer jobb, starter Jonas Gahr Støre med å redde et lite, fattig, utrydningstruet land, samtidig som han skriver et dokument på datamaskinen sin. Kanskje er det statsbudsjettet. Noe viktig er det helt sikkert. Etter alt arbeidet foran datamaskinen er det viktig med varierte bevegelser. Jonas Gahr Støre tar fatt på sin daglige telefonrunde. Først snakker han med en statsleder i et land langt vekk, på et språk kun få mennesker behersker. Deretter følger samtaler med både presidenter, konger og andre utenriktsministre. Det er viktig med litt kollegial kontakt. Kanskje har han også en prat med en diktator. Jonas lurer på hvordan man får tittelen «diktator» og konkluderer med at man må ta noen radikale karriérevalg for å sikre seg en slik.
Klokken 12.00 er det lunsj. Den inntas med Nobel-komiteen, gjerne sammen med en eller annen prisvinner. Sannsynligvis i astrokjernekvantemekanikkfysikk, eller noe annet vanskelig. Til lunsj spiser Jonas Gahr Støre en lett, økologisk og kortreist salat, sammen med et knekkebrød han har smuglet med hjemmefra.
Etter lunsj er det tid for nok en kopp Fair Trade-basert kaffe. Den nyter han med statsministeren, samtidig som de redder enda et lite, fattig, utrydningstruet land. Deretter diskuterer de noen viktige papirer. Kanskje er det statsbudsjettet som statsministeren har skrevet ut. Jonas refser ham forsiktig for å ha skrevet ut statsbudsjettet. Det er jo ikke miljøvennlig. Dessuten er det så innmari digert. De diskuterer landets økonomi og konkluderer med at noe vanskelig må gjøres.
Etter å ha korrigert landets vanskelige og skakkjørte økonomi, returnerer Jonas Gahr Støre til kontoret. Her redder han nok et lite, fattig, utrydningstruet land, mens han lytter til viktige nyheter på BBC Radio. Ettermiddagen forløper fullstendig uten dramatikk. Som vanlig. Land reddes, telefoner tas, diktaturer avskaffes og klokken 16.00 presis er Jonas Gahr Støre fornøyd. Han tar stresskofferten — som fortsatt har et upassende navn — og returnerer til kone og tre barn.
Vel hjemme ikler han seg igjen et uformelt treningsantrekk og reflekterer over dagen mens han løfter noen tunge vekter i treningsrommet. Samtidig som han redder nok et lite, fattig, utrydningstruet land. Selvfølgelig. Etter å ha løftet tunge vekter, tar Jonas Gahr Støre en runde på ergometersykkelen, akkurat nok til å forsyne husholdningen med nok strøm enda et døgn.
Til middag forbereder Jonas Gahr Støre og hans kone en lekker, økologisk og kortreist andestek. De lager også forrett og dessert. Sannsynligvis noe lekkert, kanskje er det crème brûlée, eller noe som er enda vanskeligere å skrive og i hvert fall å uttale. Middag inntas med familien. Jonas Gahr Støre hjelper barna med lekser, men bare litt. De er sikkert flinke fra før, og får sannsynligvis toppkarakterer på Rudolf Steinerskolen.
Dagsrevyen følger klokken 19.00. Jonas Gahr Støre memorerer de viktigste hovedpunktene, slik at han kan bearbeide dem mens han sover. Etter Dagsrevyen trekker Jonas Gahr Støre og kona seg hver sin kopp med te. Sannsynligvis er det Fair Trade-te, det også. Til tekoppen nyter Jonas Gahr Støre en liten bit økologisk, kortreist, mørk sjokolade. Kanskje er også den Fair Trade-merket. De nyter begge stillheten og leser hver sin tykke bok. Begge bøkene er utenlandske. Og sikkert viktige og vanskelige å lese.
Kvelden kommer. Jonas Gahr Støre går på badet klokken 22.30 presis. Han pusser igjen tennene med økologisk, kortreist tannkrem, før han ikler seg nattdrakten av økologisk, kortreist bomull og en nattlue. Det er jo så surt og kaldt om natten. Han kysser kona god natt. Nok en vellykket dag i Jonas Gahr Støres liv er endt.
For mange er nok dette litt av det som ligger bak mystikken Jonas Gahr Støre omgir seg med. Virkeligheten ligger imidlertid litt nærmere den Are Kalvø beskriver. Klippet ser du for øvrig hos NRK. Legg for øvrig merke til den politisk korrekte motorsagen, som er basert på elektrisitet og ikke fossilt drivstoff.
by Martin atFebruary 02, 2010 12:07 PM
Her kunne jeg ment mye om Apples nye hjertebarn iPad. Omtrent like mye som jeg mente om iPhone da den ble lansert. Jeg kunne synset mye om iPads styrker og svakheter, akkurat slik iPhone hadde da den ble lansert.
Det er imidlertid overflødig.
iPhone ble en suksess for Apple. Til tross for at iPhone fortsatt har sine «mangler» er det allikevel disse «manglene» som gjør den til en suksess.
På samme måte tror jeg iPad vil bli en suksess. Selv om den har sine mangler har jeg allikevel lyst på en, til tross for at den ikke fyller noen funksjon i livet mitt.
Og det er her Apple skyter blink.
Det er noe ved Apples produkter som baserer seg på å gjøre noe helt nytt med et produkt som egentlig allerede finnes på markedet. Leseplater finnes fra før. Det samme gjør datamaskiner uten tastatur.
Men har de blitt noen suksess?
Ikke akkurat.
Apple har altså en merkelig evne til å revolusjonere et marked med et produkt som teknologisk sett står tilbake for andre produkter i samme marked, men som på grunn av design og brukervennlighet allikevel får det til å fremstå som et helt nytt produkt.
At brukerne kjøper Apple sine produkter forbauser meg ikke. Slik jeg ser det har Apple en dimensjon de fleste teknologiselskaper mangler, nemlig evnen til å kombinere god design med brukervennlighet, ytelse, sikkerhet, stabilitet, i tillegg til å ta valg brukeren ikke nødvendigvis selv opplever som positive.
Blant annet oppleves det som negativt at iPad og iPhone ikke kan kjøre programmer i bakgrunnen. Selv husker jeg vagt hvordan Windows Mobile tillater dette. Samtidig husker jeg også hvordan dette var en dreper for ytelsen og således også en dreper for totalopplevelsen av Windows Mobile.
Jeg er for frihet. Det er en del av jobben min å forfekte frihet. Frihet er også en viktig del av mitt politiske verdensbilde.
Spørsmålet er om teknologisk frihet også er å foretrekke?
Selvsagt er det det, men betyr det at dagens teknologiske muligheter er de mest funksjonelle når det kommer til ytelse og brukervennlighet.
Jeg er ikke like sikker.
Det jeg derimot er sikker på er at iPad kommer til å gjøre noe med bokbransjen, også den norske.
by Martin atJanuary 30, 2010 12:09 AM
Ble nettopp gjort oppmerksom på en nyhet fra Version2 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet til artikkelen og en annen artikkel i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan implementeres af alle direkte i sin helhed på flere platforme.
Noe slikt burde være et krav også i Norge.
One of the new features in the next Debian/Lenny based release of Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few days, is automatic configuration of the service monitoring system Nagios. The previous release had automatic configuration of trend analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step further.
When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is configured to be a server for the SiteSummary system I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary system is inspired by a system used by the University of Oslo where I work. In short, the system provide a centralised collector of information about the computers on the network, and a client on each computer submitting information to this collector. This allow for automatic information on which packages are installed on each machine, which kernel the machines are using, what kind of configuration the packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin and Nagios configuration.
All computers reporting to the sitesummary collector with the munin-node package installed is automatically enabled as a Munin client and graphs from the statistics collected from that machine show up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are automatically monitored for network presence (ping and any network services detected). In addition, all computers (also laptops) with the nagios-nrpe-server package installed and configured the way sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software raid status, swap free and other checks that need to run locally on the machine.
The result is that the administrator on a school using Debian Edu based on Lenny will be able to check the health of his installation with one look at the Nagios settings, without having to spend any time keeping the Nagios configuration up-to-date.
The only configuration one need to do to get Nagios up and running is to set the password used to get access via HTTP. The system administrator need to run "htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users nagiosadmin" to create a nagiosadmin user and set a password for it to be able to log into the Nagios web pages. After that, everything is taken care of.
Lenge har vi diskutert vannmerking og DRM for digitalt innhold, det vil si musikk, film, bøker og liknende. I denne artikkelen reflekterer jeg litt over fordelene og ulempene med vannmerking og DRM.
Dette er en pengeseddel. Norske pengesedler er preget med det vi kaller et vannmerke, det vil si at det er preget et motiv inn i papiret. Vannmerking har ingen praktisk betydning i bruk, hensikten er kun å merke en gjenstand med en bestemt melding, det kan for eksempel være for å vise at en pengeseddel er ekte (selv om det også finnes falske pengesedler med vannmerker).
Dette er en datafil. Den består i aller enkleste form av en rekke 0 og 1. På samme måte som med pengesedler er det også mulig å vannmerke en datafil ved å sette kombinasjonen av 0 og 1 sammen på en måte som gjør at den lar seg identifisere og verifisere som ekte. Eksempelvis er musikkfiler kjøpt i iTunes Music Store vannmerket med et nummer som gjør at Apple kan identifisere hvem som opprinnelig har kjøpt filen, dersom den skulle komme på avveie.
Fellesnevneren med pengeseddelen og datafilen er at vannmerkingen ikke legger noen praktisk begrensning på hvordan du skal bruke dem. Du kan behandle dem nøyaktig slik du vil, innenfor lovverket, selvsagt.
DRM står for Digital Rights Management og er et system for å sikre at digitalt innhold blir brukt på en måte slik leverandøren ønsker. Man kan på en måte si at DRM er en slags utvidet vannmerking. For eksempel kan et DRM-system fortelle en datafil at den ikke skal kunne kopieres til en annen datamaskin eller la seg brenne til en CD. Hensikten er altså at du ikke skal kunne kopiere datafilen på en måte leverandøren ikke ønsker. Det høres fint ut i teorien, men all praksis viser at det bare resulterer i frustrasjon hos kundene som bruker et slikt system.
Som kunde vil jeg selv bestemme hva jeg vil gjøre med datafilen min. Hvis jeg for eksempel vil brenne en sang til en CD for å høre på den i bilen, vil jeg ikke at leverandøren skal nekte meg dette.
En datafil med vannmerking og en datafil med DRM er altså begge er merket med informasjon, det kan for eksempel være et ID-nummer som av leverandøren kan benyttes til å identifisere hvilken kunde som har kjøpt filen. Forskjellen på vannmerking og DRM er altså at DRM går lenger enn vannmerkingen, og legger direkte begrensninger for hvordan datafilen kan benyttes. Det gjør ikke vannmerkingen.
Det er bred enighet om at DRM er et uønsket element. Selv leverandørene av digitalt innhold har forstått at DRM er uønsket hos kundene. Eksempelvis fjernet nylig Apple all DRM fra samtlige sanger i iTunes Music Store. Her i Norge selger Platekompaniet DRM-frie sanger i sin nettbutikk.
Vannmerking, derimot, pågår det større diskusjoner om. Enkelte ønsker også datafiler uten vannmerking, mens andre synes vannmerking er greit ettersom det ikke legger praktiske begrensninger på bruken. Jeg tilhører den siste kategorien, og jeg begrunner her hvorfor.
Når jeg kjøper en datafil med et vannmerke, er det på en måte min aksept overfor leverandøren for at jeg ønsker å overholde leverandørens ønske om at jeg ikke skal distribuere datafilen videre til andre, for eksempel ved å legge den ut på The Pirate Bay. Hvis man kan identifisere hvem som har kjøpt en datafil er altså risikoen langt mindre for at jeg kommer til å kopiere den ulovlig til andre. Jeg har ingen problemer med dette, ettersom jeg ikke har uredelige hensikter med mitt kjøp.
Den eneste betenkeligheten med vannmerking er dersom datafilen skulle komme på avveie ved et uhell. Det kan for eksempel være innbrudd på datamaskinen, eller liknende.
Konklusjonen er klar: DRM er uønsket av kundene, mens vannmerking er mer akseptert, selv om det også er omdiskutert. Jeg kjøper gjerne musikk, film, bilder og bøker i digital form med vannmerking, mens DRM-beskyttet innhold kjøper jeg ikke.
by Martin atJanuary 26, 2010 03:16 PM
Jeg er flittig bruker av kollektivtilbudet i Oslo. Ettersom trikken er min nærmeste nabo, følger her noen veloverveide tips fra en erfaren trikkekjører.
Har du flere tips? Legg igjen en kommentar!
Takk til Cavey for inspirasjonen! 
by Martin atJanuary 22, 2010 01:47 PM
Fri programvare handler ikke om teknologi. Ofte ser vi diskusjoner hvor en programvare fremholdes som bedre enn en annen, hvor argumentene forankres i teknologi eller funksjonalitet i programvaren.
For oss i Friprogsenteret handler fri programvare ikke om teknologi. Dårlig teknologi kan alltid forbedres. Dersom en lukket programvarepakke er dårligere enn en fri, kan den lukkede forbedres til å bli bedre, og argumentet forsvinner.
For oss i Friprogsenteret handler fri programvare om en lang rekke andre egenskaper som du kan lese mer om på vår side om fri programvare.
Heldigvis er situasjonen slik i dag at anerkjente fri programvarepakker er av førsteklasses kvalitet. Det er blant annet derfor vi ser aktører som BBS, BEKK, Gjensidige, VG, Color Line og mange andre aktører baserer sin IT-drift og utvikling på fri programvare.
by Martin Bekkelund atJanuary 22, 2010 09:00 AM
I dag deltok jeg på et seminar i regi av Gyldendal Norsk Forlag, Forbrukerrådet og Senter for rettsinformatikk, med tittelen «Er opphavsretten gått ut på dato?».
Utfordringen lød som følger:
I den analoge verden er vi vant til å låne bort bøkene våre og å kopiere cd-ene våre til nære venner og familie – ifølge åndsverkslovens §12 er det lov å “fremstille enkelte eksemplar til privat bruk”. I den digitale verden er det imidlertid nå blitt så enkelt å kopiere filer at det truer med å ødelegge inntektsgrunnlaget for skapere av kunst, kunnskap og kultur. Betyr det at retten til privatkopiering må begrenses i en digital verden? Eller er det tvert imot opphavsretten som må begrenses for ikke å bli en bremsekloss i den nye kulturøkonomien?
Blant foredragsholderne var Marte Thorsby fra IFPI. Hun gjorde seg bemerket hos meg med følgende uttalelse:
Man kan ikke konkurrere med gratis
Uttalelsen er på ingen måte ny, men det har blitt brukt så ofte at den står i fare for å bli stående som en sannhet. Siden fri programvare ofte blir antatt å være gratis, tenkte jeg her å trekke opp noen linjer for hvordan leverandører av fri programvare tjener penger på noe som er «gratis».
Enkelte leverandører tar betalt for lisensen, det vil si at de tar betalt for hver datamaskin eller bruker som skal bruke programvaren. I tillegg tar de betalt for relaterte tjenester som installasjon, opplæring, drift, brukerstøtte, med mer. Dette er hva man kaller lukket programvare, som ikke gir deg samme grad av frihet som fri programvare.
Andre leverandører tar ikke betalt for lisensen, men gir den vekk som fri programvare, slik at kundene selv kan anvende den slik de selv ønsker. Leverandører av fri programvare tjener, akkurat som andre leverandører, penger på relaterte tjenester.
De mest vanlige tjenestene leverandører av fri programvare tilbyr er:
Dersom du har behov for disse tjenestene, er det noe du må betale for uansett om programvaren er fri eller lukket. Det er Friprogsenterets generelle oppfatning at man gjennom et helt livsløp vil spare penger ved å velge fri programvare, ettersom man sparer lisenskostnaden.
Leverandører av fri programvare konkurrerer altså med gratis, og gjør det også med stort hell. En rapport fra NTNU utgitt i 2008 viser at fri programvare er milliardindustri i Norge.
Avslutningsvis vil jeg også trekke frem noen andre eksempler på hvordan man kan konkurrere med gratis.
Vann på flaske er storindustri i Norge. I et land hvor vi kanskje har verdens beste vannkvalitet selger vi allikevel store mengder uforedlet vann for skyhøye literspriser.
Av andre kuriøse eksempler har vi parkeringshuset. Vi velger altså å benytte oss av et parkeringshus fremfor å oppdrive en gratisplass.
NRK er storprodusenter av opphavsrettsbeskyttet materiale. På NRKbeta skriver Øyvind Solstad om hvilke tanker NRK gjør seg om å konkurrere med gratis, og konkluderer med at tilgjengelighet og brukervennlighet er to sentrale forutsetninger som må oppfylles.
by Martin Bekkelund atJanuary 20, 2010 02:23 PM
Alt kan gjøres komplisert hvis man graver seg ned i detaljene i et spesifikt tema. Personlig mener jeg detaljene hører til et sted der nede, litt gjemt for oss vanlig dødelige. Jeg eier en bil, men det betyr ikke at jeg er interessert i hvordan forbrenningsmotoren fungerer. Jeg vil kjøre bilen, fylle drivstoff og foreta generelt vedlikehold, og det er det.
Dessverre er IT-bransjen flinke til å trekke unødvendige detaljer opp i dagen. Jeg eier en datamaskin, men det betyr ikke at jeg er interessert i hvilket grafikkort den har eller hvor rask prosessoren er.
Brukerne — meg inkludert — tar det for gitt at vi som arbeider med IT gjør det vi er gode på, uten å ta livet av brukerne med detaljene i vårt arbeid.
Der legger jeg også listen for mitt arbeid.
Når jeg snakker med beslutningstakere, for eksempel en ordfører i en liten kommune, kommer jeg til kort hvis jeg ikke leverer et forståelig budskap. For å få oppmerksomhet i mer enn 20 sekunder må jeg snakke beslutningstakerens språk. I det øyeblikket jeg for eksempel trekker opp GPL i samtalen er jeg inne på feil spor. Det betyr ikke at det ikke er rom for detaljene på et senere tidspunkt, men i de flyktige øyeblikkene jeg ofte får med travle beslutningstakere er det helt andre ord som trigger interessen for et oppfølgende møte.
Som en passende ledetråd lar jeg diktet «Detaljer og nuancer» av Piet Hein stå som et eksempel.
Der må kun stikke få
af de små fakta frem,
hvis de store skal ha
deres chancer.
Detaljer er til
for at dyrkes af dem
som dog ikke fatter
nuancer.
by Martin atJanuary 18, 2010 02:38 PM
«På vegne av venner» er et essay av Kristopher Schau. På baksiden kan man lese:
Vinteren og våren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for å gå i kommunale begravelser i Oslo, begravelser som av ulike årsaker tas hånd om av det offentlige.
Kort fortalt beskriver Kristopher Schau begravelser for mennesker uten pårørende. Det er et trist essay. Jeg siterer kort:
Begravelser er det nok av. Vi dør nemlig hele tiden. Og noen av oss gjør det altså alene.
Har du mistet troen på mennesket er ikke «På vegne av venner» noe for deg. Skulle du derimot ha lyst på en tur i Kristopher Schaus sammensatte hode er det bare å ta beina fatt og skaffe seg et eksemplar. Selv synes jeg den var verdt pengene.
by Martin atJanuary 14, 2010 03:59 PM
Nylig deltok jeg på Dugnadssamfunnet 2.0 i regi av FAD og Origo, på vegne av Friprogsenteret. Her ble jeg blant annet diskuterende forskjellen på et program og en tjeneste med en av de andre deltakerne.
I IT-bransjen skiller vi mellom et program og en tjeneste, mens vedkommende jeg diskuterte med mente at også tjenestene måtte kjøre som et program og at det dermed var det samme. Det har vedkommende selvsagt rett i, men definisjonen på forskjellen er allikevel så klar og viktig at vi må skille på de. Derfor gjengir jeg forskjellen her.
Et program kan du installere og kjøre på din egen datamaskin, server eller serverpark (maskinpark). Du får da selv ansvaret for drift, enten du velger å drifte selv eller leier inn noen til å drifte det for deg på din egen maskinpark.
| Navn | Beskrivelse |
|---|---|
| OpenOffice | Gratis kontorpakke med tekstbehandler, regneark, presentasjonsverktøy, med mer |
| WordPress.org | Personlig publiseringsløsning som lar deg opprette for eksempel en blogg |
| Thunderbird | Gratis e-postklient |
En tjeneste er riktignok et program, men i motsetning til programmet omtalt over er en tjeneste et program du ikke installerer og drifter i egen maskinpark. Som oftest er en tjeneste noe du får tilgang til via internett, og som andre drifter for deg.
| Navn | Beskrivelse |
|---|---|
| Google Docs | Webbasert kontorpakke med tekstbehandler, regneark, presentasjonsverktøy, med mer |
| WordPress.com | Personlig publiseringsløsning som lar deg opprette for eksempel en blogg |
| Gmail | Webbasert e-postklient |
Som du ser av eksemplene finnes det ekvivalenter som fyller de samme funksjonene, men hvor programmene installeres på datamaskinen din, mens tjenestene aksesseres via internett.
Tradisjonelt sett har vi benyttet oss av programmer, det vil si at vi har installert dem på egne datamaskiner eller servere. I løpet av de siste par årene har vi imidlertid sett klare trendendringer hvor man går over fra programmer til tjenester. Dette gjelder både for privatpersoner og bedrifter, og den senere tiden også offentlige etater.
I tiden som kommer tror jeg vi vil se enda flere behov dekket som tjenester, etterhvert som lagringskapasitet og båndbredde på nettet øker. På lang sikt vil vi nok også se kapasitetskrevende tjenester som for eksempel avansert bilde- og videoredigering.
by Martin Bekkelund atJanuary 12, 2010 07:00 PM
Nylig deltok jeg på Dugnadssamfunnet 2.0 i regi av FAD og Origo, på vegne av Friprogsenteret. Her ble jeg blant annet diskuterende forskjellen på et program og en tjeneste med en av de andre deltakerne.
I IT-bransjen skiller vi mellom et program og en tjeneste, mens vedkommende jeg diskuterte med mente at også tjenestene måtte kjøre som et program og at det dermed var det samme. Det har vedkommende selvsagt rett i, men definisjonen på forskjellen er allikevel så klar og viktig at vi må skille på de. Derfor gjengir jeg forskjellen her.
Et program kan du installere og kjøre på din egen datamaskin, server eller serverpark (maskinpark). Du får da selv ansvaret for drift, enten du velger å drifte selv eller leier inn noen til å drifte det for deg på din egen maskinpark.
| Navn | Beskrivelse |
|---|---|
| OpenOffice | Gratis kontorpakke med tekstbehandler, regneark, presentasjonsverktøy, med mer |
| WordPress.org | Personlig publiseringsløsning som lar deg opprette for eksempel en blogg |
| Thunderbird | Gratis e-postklient |
En tjeneste er riktignok et program, men i motsetning til programmet omtalt over er en tjeneste et program du ikke installerer og drifter i egen maskinpark. Som oftest er en tjeneste noe du får tilgang til via internett, og som andre drifter for deg.
| Navn | Beskrivelse |
|---|---|
| Google Docs | Webbasert kontorpakke med tekstbehandler, regneark, presentasjonsverktøy, med mer |
| WordPress.com | Personlig publiseringsløsning som lar deg opprette for eksempel en blogg |
| Gmail | Webbasert e-postklient |
Som du ser av eksemplene finnes det ekvivalenter som fyller de samme funksjonene, men hvor programmene installeres på datamaskinen din, mens tjenestene aksesseres via internett.
Tradisjonelt sett har vi benyttet oss av programmer, det vil si at vi har installert dem på egne datamaskiner eller servere. I løpet av de siste par årene har vi imidlertid sett klare trendendringer hvor man går over fra programmer til tjenester. Dette gjelder både for privatpersoner og bedrifter, og den senere tiden også offentlige etater.
I tiden som kommer tror jeg vi vil se enda flere behov dekket som tjenester, etterhvert som lagringskapasitet og båndbredde på nettet øker. På lang sikt vil vi nok også se kapasitetskrevende tjenester som for eksempel avansert bilde- og videoredigering.
Denne artikkelen er også publisert på Friprogbloggen.
by Martin atJanuary 12, 2010 06:57 PM
I dag kan vi lese at Microsoft har gitt ut et gratisverktøy for å migrere databaser fra MySQL til SQL Server.
Potensielle kunder oppfordres altså til å benytte et gratisverktøy for å flytte fra en åpen, gratis database til en lukket svinedyr database.
by Martin atJanuary 12, 2010 02:46 PM
I forrige uke ble det kjent at NRK skal innføre OpenOffice. Øyvind Solstad i NRK skriver på NRKbeta om bakgrunnen for innføringen, hvor følgende trekkes frem som hovedargument:
På dokumenter ønsker vi å være proaktive, og kan heller ikke være blinde for lisenskostnadene for kontorprogramvare som vi har i dag. Det er også slik at Microsofts Officepakke for Windows etter vår mening ikke har god nok støtte for ODF, og på Mac-versjonen er det ikke støtte for ODF i det hele tatt.
Videre kan vi også lese Steinar Bjørlykke uttale til NRKbeta at det har gått forbløffende smertefritt:
— Vi er overrasket over hvor lett det går, vi opplever svært få eller ingen problemer.
Steinar Bjørlykkes uttalelse sammenfaller meget godt med Friprogsenterets erfaringer fra tilsvarende prosjekter. OpenOffice oppleves av brukerne som et kjent produkt som er lett å lære seg, hvilket gjør overgangen enklere for brukerne.
Friprogsenteret synes det er et meget godt initiativ NRK nå gjennomfører. Slik vi ser det handler en overgang til OpenOffice om flere argumenter:
Ved å velge OpenOffice står NRK fritt til å velge hvilken leverandør de ønsker bistand fra, dersom de ønsker å innhente ekstern kompetanse underveis i prosjektet eller driften. Ettersom OpenOffice er fri programvare får de også full mulighet til å gjøre endringer i programvaren, dersom de skulle ha behov for det. Dette vil forenkle eventuelle integrasjonsprosesser, ettersom alle delene av programvaren er tilgjengelig for innsyn og modifikasjon.
Med OpenOffice vil NRK få økt eierskap til sine egne IT-løsninger. De vil ikke være underlagt en bestemt leverandørs priser eller bruksvilkår, hvilket igjen gir dem større forutsigbarhet og økt handlingsrom til å bruke programvaren slik det selv passer dem.
Øyvind Solstad skriver at «[vi] kan heller ikke være blinde for lisenskostnadene for kontorprogramvare som vi har i dag». Friprogsenteret er ikke kjent med prisen NRK i dag betaler for sin eksisterende kontorpakke, men ved å eliminere lisenskostnaden fullstendig med OpenOffice vil det åpenbart være synlig også på budsjettet.
OpenOffice benytter dokumentformatet ODF som standard lagringsformat. Dette er dokumentformatet regjeringen fremholder som obligatorisk når informasjon skal publiseres på internett. Som en statseid bedrift får NRK med OpenOffice en kontorpakke som gir alle muligheten til å håndtere ODF-dokumenter. En av fordelene ved å benytte ODF er at det er et leverandøruavhengig og åpent dokumentformat som sikrer NRK tilgang til dokumentene i all fremtid, uten å være avhengig av et bestemt produkt for å kunne åpne dokumentene.
I en bloggpost skriver Dag Tore Antonsen i NRK om andre fordeler, for eksempel at dette kan føre til økt konkurranse i leverandørmarkedet. Når flere leverandører konkurrerer i samme marked må leverandørene etterstrebe å levere kvalitetsmessige bedre produkter til en lavere pris.
by Martin Bekkelund atJanuary 11, 2010 04:52 PM
Pony Tale er navnet på det siste bildet på Greatest Bits. I motsetning til de fleste andre bildene på Greatest Bits, er Pony Tale tatt med et tradisjonelt kompaktkamera og ikke et speilrefleks. For meg betyr det at det er skutt som JPEG og ikke RAW, hvilket igjen begrenser mulighetene for etterbehandling. Jeg var imidlertid nysgjerrig på hvor mye et bilde skutt som JPEG lot seg etterbehandle. Resultatet ble Pony Tale.
Pony Tale beskuer du på Greatest Bits, synse gjør du i kommentarfeltet her.
by Martin atJanuary 11, 2010 11:58 AM
Det er snart et par år siden jeg gjorde alvor av å melde meg inn i Turistforeningen på livstid. Jeg har lenge vurdert det samme med Skiforeningen, hvor jeg dessverre ikke har vært medlem siden jeg bodde under samme tak som opphavet, og var familiemedlem.
Nå har jeg derimot meldt meg inn i Skiforeningen igjen, men foreløpig kun som husstandsmedlem. Er du blant dem som benytter deg av skiløypene i Oslo-marka anbefaler jeg at du gjør det samme.
Som Skiforeningen selv sier; «Det snør ikke spor»!
by Martin atJanuary 08, 2010 04:46 PM
Stadig flere velger å skaffe et eget nettsted, for eksempel for å blogge, publisere bilder eller annen informasjon. Til dette trenger man et domene og litt plass på et såkalt webhotell.
Etter å ha hatt egne nettsider i snart 15 år har jeg vært borti det meste av gode og dårlige leverandører. Derfor tenkte jeg det kunne være av interesse å dele noen tips om hva man skal se etter.
Denne artikkelen er rettet mot privatpersoner og små bedrifter, for eksempel enkeltmannsforetak. For større bedrifter og organisasjoner bør du vurdere en dedikert server.
Det er enkelt å finne leverandører av webhotell. Det er bare å ta Google fatt og søke etter «webhotell». Det samme kan du gjøre hos Gule Sider. Det betyr derimot ikke at treffene du får reflekterer hva som finnes på markedet, hvorvidt de tilfredsstiller dine krav eller på annen måte er det beste valget for deg.
Er du helt blank på hva du skal se etter, kan du gjøre det svært enkelt: bestill webhotellpakken WebLiten fra NordkappNett, den samme leverandøren som jeg har benyttet i mange år. Skulle du derimot være nysgjerrig på flere detaljer kan du lese videre.
Hva sier kundene om leverandøren du vurderer? Hvis ikke leverandøren selv tilbyr referanser på sine nettsider, ta kontakt med dem og be om en håndfull kunder som du igjen tar kontakt med.
I tillegg bør du ta Google fatt. Sjekk referansenettsteder, sjekk nedlastingshastighet, responstid og ping fra sider som ligger på leverandørens webhotell.
Føler du deg ikke trygg velger du en annen leverandør.
Sjekk at leverandøren tilbyr de tekniske tjenestene som er påkrevd for programvaren du skal ha på webhotellet. Skal du for eksempel ha WordPress trenger du typisk det man kaller LAMP:
I tillegg bør Apache ha støtte for mod_rewrite, slik at du får sånne pene adresser, også kalt URL-er.
I alle tilfeller bør du velge et webhotell som kjører Linux, da gjerne også med LAMP. Dette er en svært gjennomprøvd plattform som borger for høy ytelse, stabilitet, sikkerhet, tilgjengelighet og oppetid. Selv har jeg mye erfaring med Windows-baserte servere, og to stikkord sier det meste: styr unna!
Hva skjer når du får mange lesere? Hvordan håndterer leverandøren din vekst? Hva skjer hvis du blir angrepet, for eksempel med DDoS? Merker leverandøren dette, og hjelper de deg? Vil de kaste deg ut dersom ditt nettsted blir en belastning for hele webhotellet?
Dette er vanskelige spørsmål å besvare, men desto viktigere. Når det først oppstår en krisesituasjon — for det vil før eller siden skje — så må du være sikker på at leverandøren gir deg tilstrekkelig forutsigbarhet. Les kontrakten og send e-post til leverandøren dersom du har spørsmål.
Har leverandøren spesielle retningslinjer og politikk for håndtering av innhold som angår deg? Si at du skal starte en nettbutikk for salg av erotiske produkter. Vil dette være kontroversielt nok til at leverandøren vurderer å kaste deg ut?
Igjen, les kontrakten og spør leverandøren hvis du er usikker.
Hvor enkelt er det å kontakte brukerstøtte? Hva koster det? Hvor lang tid tar det? Kan du ringe eller må du sende e-post eller kontaktskjema? Klarer de å løse problemet ditt? Er de imøtekommende?
Også dette er viktige spørsmål å få besvart før du handler webhotell. Noen kan du finne svaret på selv, andre må leverandøren svare på, mens bare referansene deres kan gi deg svar på kundetilfredsheten.
Har de et webbasert kontrollpanel som er enkelt å bruke? Med et slikt kontrollpanel kan du selv administrere store deler av ditt webhotell, og bør være et krav. Kontrollpanelet bør som minimum inneholde:
Hvordan ser kontrakten ut hvis du vil avslutte den og flytte til en annen leverandør? De fleste leverandører opererer med 12-månederskontrakter. Hva må du betale hvis du vil ut av kontrakten midt i kontraktsperioden?
Sørg for at du selv blir stående som eier av ditt domene, og at det ikke blir tilhørende leverandøren.
Hvordan informerer leverandøren om prisendringer? Her i Norge har vi en egen lov om prisregulering, urimelige priser og forretningsvilkår. Jeg har selv måttet ty til denne da jeg skulle forlate et webhotell pga. urimelig prisstigning.
Dette er på ingen måte en uttømmende liste, men et godt sted å starte for deg som skal kjøpe webhotell. Dersom du har tips som ikke står på denne listen setter jeg stor pris på om du legger igjen en kommentar.
by Martin atJanuary 06, 2010 12:40 PM
Kalenderen viser januar 2010. Da er det på tide med årskavalkaden for 2009.
2009 har vært det mest spesielle året i mitt liv så langt. Spesielt på både godt og vondt. Jeg valgte å pakke sakene mine og flytte fra huset i Røyken. Det var en påkjenning å flytte fra et sted hvor jeg trives, men det var helt nødvendig og en overmoden avgjørelse som hele veien har føles helt riktig.
I 2009 fant jeg meg også et nytt menneske å dele livet mitt med, en kvinne jeg beundrer og har stor respekt for, og som innehar alle de kvaliteter jeg søker.
Jeg har det bra, nå.
I motsetning til tidligere årskavalkader velger jeg denne gangen å trekke frem en håndfull begivenheter som har betydd mye for meg i 2009.
Jeg elsker å være ute i naturen, uansett årstid. I 2009 etablerte jeg konseptet Turtips med god hjelp fra min gode venn Espen Willersrud. Det har dessverre ikke resultert i den store mengden tips, men det kommer på sikt.
I mai inviterer min gode venn Trond og hans samboer Ellen meg med til Finse for å feire 17. mai. Det ble en annerledes, men svært fin feiring av nasjonaldagen på toppen av Hardangerjøkulen. Flere bilder finner du på Flickr.
Som en konsekvens av å være naturglad nerd stifter man også nye bekjentskaper. På forsommeren ble jeg kontaktet av NRK, noe som resulterte i to dager i Trillemarka med fullt kamerautstyr. Turen ble vist på Forbrukerinspektørene 2. september.
Lars Karelius Noer og Eirik Kleven fra NRK. Flere bilder fra turen ser du på Flickr.
Vi er glade i friluftsliv, natur og turer, kjæresten min og jeg. Det har blitt flere fine turer, blant annet gjennom Nordmarka i november. Her forlater vi Myrseter.
Vi får også noen fantastiske skiturer i 2009. Når kulda setter inn og snøen legger seg rett før jul, er det bare å smøre med grønt og komme seg ut. Her går vi fra Hakadal via Kikut til Frognerseteren i temperaturer fra minus 23 til minus 15.
Jeg har en egen kategori for mat og drikke her på bekkelund.net. Den har dessverre blitt litt forsømt, men med en kjæreste som verdsetter begge deler like mye som meg selv kan jeg love mye spennende for denne kategorien for tiden som kommer. Vi har blant annet et felles prosjekt på gang, noe jeg kommer tilbake til senere.
Mat og jul hører sammen. Selv om det nå i januar har blitt nok av begge deler, blir ingen jul fullkommen uten et skikkelig juleverksted.
Nyttårsaften inviterer vi også gode venner på besøk. Det innebærer blant annet kalkun på 5,5 kilo og kjøkkenarbeid i mer enn 10 timer.
I tillegg har vi begge en forkjærlighet for kaffe. Derfor kjøpte jeg boken Kaffe av Tim Wendelboe. Jeg kommer tilbake med en skikkelig anmeldelse av boken senere.
Jeg liker statistikker. Her trekker jeg frem noen nøkkeltall for 2009.
Dette er de mest brukte søkefrasene på bekkelund.net gjennom 2009:
Av de mer spesielle søkefrasene, de man finner i den såkalte lange halen, føler jeg for å dra frem følgende:
Av artikler skrevet i 2009, er dette de mest leste sidene på bekkelund.net:
Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke spesielt deg for at du har vært med på å gjøre bekkelund.net og 2009 til hva det har blitt!
by Martin atJanuary 05, 2010 03:31 PM
You can go in with manual network configuration if you want, but in my case that was not needed.
by Peter N. M. Hansteen (noreply@blogger.com) atJanuary 03, 2010 11:18 PM
Via Slashdot fant jeg en nydelig kommentar fra Bruce Schneier som ble publisert hos CNN i går. Den forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden sikrere. Anbefales på det varmeste.
Oppdatering: Kom over nok en kommentar om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater på flyplassene.
by proyvind atDecember 30, 2009 02:16 PM
Pressemelding fra Norwegian Unix User Group 2009-12-17
NUUG er glad for å dele ut julegaver til to viktige initiativer i år. Skolelinux-prosjektet og Stopp Datalagringsdirektivet får begge en gave som NUUG håper kan bidra til å bringe prosjektene fremover, og inspirere andre til å bidra på samme måte.
«Disse pengene kommer godt med, da skolelinux-prosjektet bør ha inn rundt 200 000 i året for å drive prosjektet effenktivt fremover», sier FRiSK-leder Ole-Anders Andreassen.
Stopp Datalagringsdirektivet er en initiativ for å jobbe for å stoppe den massive overvåkningen av kommunkasjonsmønstret til alle borgere som er foreslått innført i Norge. Forslaget innebærer en markant endring i rettsforholdene i Norge, der en går fra å overvåke de som er mistenkte til å overvåke også folk som ikke er mistenkt for noe som helst. Stopp Datalagringsdirektivet får 10 000,- fra NUUG.
Skolelinux-prosjektet er et initiativ som jobber for å gjøre IT-delen av skolehverdagen enklere og billigere ved å lage en Linux-basert IT-pakke skreddersydd for skoler. Skolelinux-prosjektet har sitt opphav i NUUGs Teach the Teacher-initiativ fra våren 2001, og har bidratt til å sette fri programvare på dagsorden i Norge med sitt engasjement og sin leveringsevne. Skolelinux får 20 000,- fra NUUG, noe som er omtrent det som trengs for å dekke en utviklersamling.
NUUG oppfordrer alle, både medlemsbedrifter og andre, om å bidra med penger til disse prosjektet, slik at både Stopp Datalagringsdirektivet og Skolelinux-prosjektet kan lykkes i det de har satt seg fore.
NUUG er en forening for folk som har interesse av fri programvare, åpne standarder og unix-lignende operativsystemer, og ble stiftet 1984-06-07.
Petter Reinholdtsen, leder i NUUG
Epost: pere at hungry.com
Ole Kristian Lien, nestleder i NUUG
Epost: oklien at nuug.no
Mobil: +47 41281108
Ole-Anders Andreassen, Skolelinux-utvikler og leder i foreningen Fri
programvare i Skolen (FRiSK)
Epost: olea at skolelinux.no
Mobil: +47 402 37 203
Lars-Henrik Paarup Michelsen, Leder i Stopp Datalagringsdirektivet
Mobil: +47 980 33 301
De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat av en avgjørelse på årsmøtet i NUUG i 2000-06-29, der Håkon Wium Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ til å arrangere en demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21. Blant de som sto bak demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han ropte sammen til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. Resten er historie. :)
Jeg lever av å formulere meg. I mitt daglige virke formulerer jeg meg både muntlig og skriftlig, for eksempel når jeg holder foredrag eller lager informasjonsmateriell.
En av mine kjepphester gjennom flere år har vært fokus på budskapet. Hva er det som skal formidles? For meg er det viktig å nå ut med et budskap, da gjelder det å gjøre det med så få og enkle ord som mulig. Ikke fordi jeg tror mitt publikum eller min målgruppe ikke håndterer lange utredninger og komplisert språk, men fordi et enkelt språk og korte formuleringer sparer tid og reduserer risikoen for misforståelser. I tillegg øker sannsynligheten for at det jeg skal formidle faktisk blir lest eller hørt. Ingen orker å lese semantiske konstruksjoner på størrelse med Notre Dame.
Jeg lar derfor denne artikkelen stå som en åpen oppfordring til alle som leser den. Vennligst fatt Dem i enkel korthet!
by Martin atDecember 15, 2009 07:10 PM
Jeg var tidlig ute med å få konto hos Google Wave. I denne artikkelen deler jeg mine erfaringer så langt.
Google Wave er en såkalt samhandlingsplattform, det vil si en løsning hvor flere brukere kan komme i kontakt med hverandre og samarbeide om forskjellige oppgaver, for eksempel utarbeide dokumenter, lage bildearkiver og liknende.
For øyeblikket virker det på meg som at Google bedriver litt Apple-taktikk ved å være litt uklare på hva Google Wave faktisk er og hva det kan brukes til. Det fremgår nemlig ikke helt klart ved bruk, ei heller på siden som beskriver tjenesten. Imidlertid tror jeg vi får flere detaljer ved endelig lansering.
Hensikten er — så vidt meg bekjent — at Google Wave skal være en løsning som dekker:
Via tredjepartsløsninger skal man også få tilgang til mye mer funksjonalitet, for eksempel stavekontroll og automatisk oversettelse til andre språk.
For øyeblikket er Google Wave en lukket tjeneste hvor man må inviteres for å prøve den. Det gjør tjenesten isolert, og man får ikke muligheten til å se hvordan den kan integreres med andre tjenester.
Jeg vil gjette på at Google ved lansering integrerer Google Wave med sine eksisterende tjenester, blant annet Gmail, Google Docs og andre deler av Google Apps. Hvis det skjer vil løsningen plutselig få langt større mening og det vil være enklere å se hvordan den kan passe inn i eksisterende tjenester vi allerede benytter oss av fra Google.
Selve Google Wave ser slik ut. Jeg har redigert vekk kontakter og diverse dokumenter. Trykk på skjermbildet for en større utgave.
I Google Wave oppretter man såkalte «waves». En wave er en slags merkelig kombinasjon av en en e-post og et dokument. Google selv beskriver Google Wave som equal parts conversation and document
. Man kan dele en wave mellom hverandre som et dokument, men samtidig markere det som spam. I en «wave» kan man sette inn forskjellige elementer kalt «gadgets». Det kan være sanntidsoppdaterte kart, spørreskjemaer eller eksterne gadgets som ligger på andre nettsteder.
Putter man bilder i en wave kan man for eksempel se disse som en fremvisning rett i wave-en.
Spesielt innovativ synes jeg redigeringsfunksjonaliteten er. Flere mennesker kan samarbeide om et dokument, samtidig, og andre brukere som redigerer samme dokument som meg kan se det jeg gjør i sanntid. Mye det samme som vi allerede kjenner fra Google Docs, bare tatt ett hakk lenger.
Du vil heller ikke finne noen lagreknapp. Alt lagres i sanntid.
Alt dette virker tilsynelatende banalt og medfører ikke nødvendigvis mye nytt. Alt dette kjenner vi jo fra før? Kanskje, men puttet sammen på denne måten har Google utvilsomt laget noe nytt og innovativt ved å kombinere delvis kjent funksjonalitet og enkle brukergrensesnitt på måter vi ikke har sett tidligere.
Google Wave vil bli sluppet som fri programvare når det lanseres, lisensiert under Apache License. Det vil si at du ved lansering selv kan laste ned Google Wave, installere på din egen datamaskin eller server og lage din egen samhandlingsløsning, for eksempel hjemme eller på jobben. Alternativt kan du betale en nerd med peiling til å gjøre det for deg.
Her kunne jeg skrevet mange avsnitt om hvorfor Google velger å frigi Google Wave som fri programvare, men for å gjøre en lang historie kort er fri programvare en forretningsstrategi som blant annet gir programvareleverandører kortere time-to-market og økt innovasjonstakt. Programvareleverandører som vil være innovative og levere ny funksjonalitet raskt og til en bedre kvalitet med økt sikkerhet, leverer sin programvare som fri programvare. Dette gjelder også Google. Selv også Apple gjør dette med komponenter.
Skulle du finne det interessant er mitt brukernavn MartinBekkelund.
Sett av en drøy time og pløy deg igjennom denne videoen:
by Martin Bekkelund atDecember 08, 2009 08:40 PM
Jeg var tidlig ute med å få konto hos Google Wave. I denne artikkelen deler jeg mine erfaringer så langt.
Google Wave er en såkalt samhandlingsplattform, det vil si en løsning hvor flere brukere kan komme i kontakt med hverandre og samarbeide om forskjellige oppgaver, for eksempel utarbeide dokumenter, lage bildearkiver og liknende.
For øyeblikket virker det på meg som at Google bedriver litt Apple-taktikk ved å være litt uklare på hva Google Wave faktisk er og hva det kan brukes til. Det fremgår nemlig ikke helt klart ved bruk, ei heller på siden som beskriver tjenesten. Imidlertid tror jeg vi får flere detaljer ved endelig lansering.
Hensikten er — så vidt meg bekjent — at Google Wave skal være en løsning som dekker:
Via tredjepartsløsninger skal man også få tilgang til mye mer funksjonalitet, for eksempel stavekontroll og automatisk oversettelse til andre språk.
For øyeblikket er Google Wave en lukket tjeneste hvor man må inviteres for å prøve den. Det gjør tjenesten isolert, og man får ikke muligheten til å se hvordan den kan integreres med andre tjenester.
Jeg vil gjette på at Google ved lansering integrerer Google Wave med sine eksisterende tjenester, blant annet Gmail, Google Docs og andre deler av Google Apps. Hvis det skjer vil løsningen plutselig få langt større mening og det vil være enklere å se hvordan den kan passe inn i eksisterende tjenester vi allerede benytter oss av fra Google.
Selve Google Wave ser slik ut. Jeg har redigert vekk kontakter og diverse dokumenter. Trykk på skjermbildet for en større utgave.
I Google Wave oppretter man såkalte «waves». En wave er en slags merkelig kombinasjon av en en e-post og et dokument. Google selv beskriver Google Wave som equal parts conversation and document
. Man kan dele en wave mellom hverandre som et dokument, men samtidig markere det som spam. I en «wave» kan man sette inn forskjellige elementer kalt «gadgets». Det kan være sanntidsoppdaterte kart, spørreskjemaer eller eksterne gadgets som ligger på andre nettsteder.
Putter man bilder i en wave kan man for eksempel se disse som en fremvisning rett i wave-en.
Spesielt innovativ synes jeg redigeringsfunksjonaliteten er. Flere mennesker kan samarbeide om et dokument, samtidig, og andre brukere som redigerer samme dokument som meg kan se det jeg gjør i sanntid. Mye det samme som vi allerede kjenner fra Google Docs, bare tatt ett hakk lenger.
Du vil heller ikke finne noen lagreknapp. Alt lagres i sanntid.
Alt dette virker tilsynelatende banalt og medfører ikke nødvendigvis mye nytt. Alt dette kjenner vi jo fra før? Kanskje, men puttet sammen på denne måten har Google utvilsomt laget noe nytt og innovativt ved å kombinere delvis kjent funksjonalitet og enkle brukergrensesnitt på måter vi ikke har sett tidligere.
Google Wave vil bli sluppet som fri programvare når det lanseres, lisensiert under Apache License. Det vil si at du ved lansering selv kan laste ned Google Wave, installere på din egen datamaskin eller server og lage din egen samhandlingsløsning, for eksempel hjemme eller på jobben. Alternativt kan du betale en nerd med peiling til å gjøre det for deg.
Her kunne jeg skrevet mange avsnitt om hvorfor Google velger å frigi Google Wave som fri programvare, men for å gjøre en lang historie kort er fri programvare en forretningsstrategi som blant annet gir programvareleverandører kortere time-to-market og økt innovasjonstakt. Programvareleverandører som vil være innovative og levere ny funksjonalitet raskt og til en bedre kvalitet med økt sikkerhet, leverer sin programvare som fri programvare. Dette gjelder også Google. Selv også Apple gjør dette med komponenter.
Skulle du finne det interessant er mitt brukernavn MartinBekkelund.
Sett av en drøy time og pløy deg igjennom denne videoen:
Denne artikkelen er også publisert i Friprogbloggen.
by Martin atDecember 08, 2009 08:40 PM
Jeg liker kontraster. Det er sannsynligvis derfor jeg både liker tungrock og klassisk musikk, kler meg i skjorte og bukse på jobb og går med hettegenser og fritidsbukse hjemme, liker meg på Grünerløkka og på fjellet.
Kontraster viser ytterpunktene i tilværelsen. Hos meg er ikke nødvendigvis ytterpunktene langt fra hverandre, men i verden generelt ser vi store kontraster, både hva gjelder geografi, demografi og sosiale lag. Det fascinerer meg. I hvert fall så lenge man fokuserer på at annerledes også kan være noe positivt.
I disse dager diskuteres det heftig hvorvidt vi skal forby oppføring av minareter. For meg er det en absurd tanke. I et land hvor vi har lovfestet religionsfrihet ser jeg ingen betenkeligheter med å tillate oppføring av minareter. De som ønsker dem oppført må selvfølgelig bekoste oppføringen selv, og utøvelse av religiøse aktiviteter i tilknytning til minaretene må selvsagt ikke være til sjenanse for omgivelsene. Og med sjenanse tenker jeg ikke på fordommer.
Religion fremholdes ofte som roten til mye vondt. Det kan godt være, men jeg liker samtidig å se på religion som kultur. Til kulturen er det knyttet store kontraster både i hvordan religionen utøves og i hvordan den er symbolisert. Det er fint å kunne heve seg over både religion og politikk og heller fokusere på det vakre ved hver religion, uten at man trenger å være troende av den grunn.
Det kan være verdt å tenke på nesten gang man danner seg grunnløse fordommer for det ukjente.
by Martin atDecember 08, 2009 07:15 PM
Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på TV. Foredraget om utskriftsløsningen Biforst var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan teksting av video skulle gjøres.
NUUG har vært involvert i Frikanalen en stund nå, for å forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget er en sped start på det vi har planlagt.
NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00, 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
Hvor ligger pengene og hvor går markedet? Fri programvare – satsing gir resultater
8. desember inviterer IKT-Norge, FriNett og Friprogsenteret til FriForum – hvor du får innblikk i forretningsstrategisk satsing på fri programvare, og resultatene.
Tid: 8. desember kl. 14-17
Sted: Josefines Vertshus, Josefines gt. 16, Bislet, Oslo
Påmelding: Gratis, men påmelding så raskt som mulig til fs@ikt-norge.no
Jan Wildeboer fra Red Hat, Olav Folkestad fra BEKK, Aleksander Farstad fra eZ Systems AS og Dalip Dewan fra Visma innleder om deres satsing og resultater.
Deretter blir det debatt og mingling med lett servering.
Dette får du høre:
Olav Folkestad, CEO i BEKK: Hvorfor – og hvordan satser vi på fri programvare?
BEKK er kåret av studenter til Norges mest attraktive konsulentselskap. Hvorfor satser BEKK på fri programvare og hvorfor er dette viktig for kunder og ansatte akkurat nå?
Dalip Dewan, utviklingsdirektør i Visma Software: Multikulturelt utfordringer: Åpen kildekode i lukket kildekodemiljøer.
Erfaringer og strategivalg fra vellykkede open source prosjekter. Hvordan påvirker dette våre foretningsmodeller?
Aleksander Farstad, eier, eZ Systems: Fra røde til svarte tall – hva skjedde?
eZ Systems leverer endelig overskudd fra en ren satsing på fri programvare. Er det markedet som har modnet eller har eZ Systems gjort endringer i strategi?
Jan Wildeboer, EMEA open-source evangelist, Red Hat: EUs satsing på fri programvare – hva skjer og hva kan vi forvente oss? (innlegget er på engelsk)
by Heidi Arnesen Austlid atDecember 04, 2009 08:03 AM
Jeg skriver en del. Her på Friprog-bloggen, på våre andre nettjenester, i magasiner og aviser kan du lese noe av det jeg skriver. Å skrive er kanskje det jeg gjør mest av i jobben min.
Når jeg skriver trenger jeg et godt skriveprogram. Jeg benytter derfor OpenOffice. OpenOffice er på ingen måte perfekt, men det er heller ingen av de andre kontorpakkene jeg har prøvd. Allikevel er jeg fornøyd med OpenOffice. Det har de funksjonene jeg trenger og løser alle mine behov som skribent. Enkelt og greit.
Tidvis leser jeg i forskjellige medier om hvordan brukere av andre kontorpakker sliter litt med å åpne dokumenter produsert med OpenOffice. Jeg, derimot, har av og til problemer med dokumenter produsert med en bestemt kontorpakke. Alle andre dokumenter håndterer OpenOffice fint.
De aller fleste jeg kommuniserer med utveksler dokumenter med det åpne dokumentformatet ODF, som er det OpenOffice benytter som sitt standardformat. Enten jeg utveksler dokumenter med brukere av NeoOffice, StarOffice, Google Docs eller andre kontorpakker som støtter ODF, er dokumentutveksling problemfritt. Mine klienter, leverandører og samarbeidspartnere utveksler stort sett dokumenter som ODF.
Mitt dokumentunivers er bygget på fri programvare og åpne standarder. Mitt dokumentunivers fungerer meget godt. Mitt univers torpederes av lukket programvare og lukkede standarder.
by Martin Bekkelund atDecember 03, 2009 06:55 PM
Vi i Friprogsenteret fremholder fri programvare som en av de sterkeste innovasjonsfaktorene i IT-bransjen. Vi mener at fri programvare er blant de sterkeste pådriverne for utvikling av nye løsninger og ny funksjonalitet i programvaredelen av IT-bransjen. Her utdyper jeg hvorfor vi mener dette.
Leverandører av lukket programvare lever blant annet av å selge lisenser. Mange slike leverandører har dette som sin viktigste inntektskilde. For hvert lisenssalg tjener de noen kroner. Ingen solgte lisenser er lik ingen inntekt. Leveranser av nye versjoner av sin programvare blir derfor særdeles viktig for deres videre eksistens i bransjen, og jeg tør påstå at vi har flere historiske eksempler på nye versjoner av lukket programvare som ikke inneholder nevneverdig innovativ funksjonalitet.
Leverandører av fri programvare tjener som oftest ikke penger på salg av lisenser. De tjener penger på kunder som benytter seg av deres relaterte tjenester. Incentivet for å levere en ny versjon av deres programvare blir derfor ikke like økonomisk sterkt som for leverandører av lukket. Ofte hører vi at det er prioriterte ønsker fra brukerne som driver utviklingen av ny funksjonalitet og nye versjoner. På engelsk kaller vi dette «Demand-driven Development», D3.
Sett i sammenheng er det lett å forestille seg hvordan en leverandør av lukket programvare ikke nødvendigvis leverer nye versjoner for funksjonalitetens eller innovasjonens skyld, mens leverandører av fri programvare i langt større grad må innovere for å opprettholde sin eksistens.
by Martin Bekkelund atDecember 01, 2009 12:19 PM
BloggCamp
Foto: Eirik Helland Urke
Jeg holder en del foredrag. Hittil i år har jeg holdt 25. Det er to i måneden. I tillegg er jeg publikum på langt flere. Kombinasjonen av å både være blant publikum og å være foredragsholder har gitt meg en god del erfaring i hva som er god praksis når man skal holde foredrag.
Som foredragsholder har jeg ansvar for å fylle tiden til publikum med noe meningsfylt. De vier en time av sitt liv til å lytte til hva jeg har å si. Det har jeg stor respekt for og her er mine tips til hvordan man respekterer publikum.
Du og jeg tar det kanskje for gitt at man som foredragsholder skal være forberedt. Jeg har opplevd foredragsholdere som har snekret sammen en presentasjon som bærer tydelig preg av å være hastverksarbeid. I tillegg har foredragsholder samtidig sjelden tenkt igjennom hva som skal sies i tilknytning til presentasjonen eller øvd inn rekkefølgen på lysbildene.
Det absolutt verste du kan gjøre som foredragsholder er å stille uforberedt. Det skinner tydelig igjennom, publikum får en dårlig opplevelse av deg og ditt budskap og du risikerer i verste fall at de forlater salen. Selv nøler jeg ikke med å forlate middelmådige foredrag. Jeg har langt bedre ting å bruke tiden min på enn å anstrenge meg for å forstå budskapet. Som foredragsholder er det din viktigste oppgave å formidle ditt budskap så enkelt at publikum ikke må fokusere nevneverdig, men heller la seg engasjere.
Har du vært på foredrag hvor foredragsholder går over tiden? Det har jeg også! Går man over tiden bærer man preg av å være uforberedt, i tillegg ødelegger man programmet dersom man snakker på en konferanse.
Har publikum spørsmål? Besvar de gjerne underveis, eventuelt til slutt dersom du er usikker på hvordan du forholder deg til tiden.
Det er skrevet mange bøker om presentasjonsteknikk. Selv har jeg skrevet en artikkel om presentasjonsteknikk som fortsatt er aktuell.
Jeg tilstreber å holde meg til seksordsregelen. Det vil si maksimalt seks ord per lysbilde. Det gjør det enklere for publikum å fokusere på det du sier fremfor det du viser frem. Unngå for all del presentasjoner fulle av tekst, lister og annen informasjon du like gjerne kunne puttet i et dokument og sendt publikum per e-post.
Bruk av illustrasjoner og bilder fungerer som regel godt, men balanser det på en måte som gjør det relevant for innholdet.
For alle formål anbefaler jeg boken slide:ology.
Hva om publikum har spørsmål etter at du er ferdig? På det siste lysbildet viser du ditt visittkort og kontaktinformasjon. Selv har jeg i tillegg en SMS-tjeneste som lar brukerne laste ned mitt visittkort til mobiltelefonen ved å sende «Martin» til 1933.
Har du flere tips? Legg igjen en kommentar!
by Martin atNovember 30, 2009 07:50 PM
Jeg skal i disse dager skaffe meg ny telefon. Nok en gang faller valget på iPhone. Som ansatt i Friprogsenteret går dette selvfølgelig ikke upåaktet hen i folden, så jeg synes det er på sin plass med en rask redegjørelse.
Jeg er tilhenger av frie markeder, også når det gjelder elektronikk og programvare. Til tross for at fri programvare gir eieren mer frihet og flere rettigheter enn med lukket programvare, er jeg ikke tilhenger av at lukket programvare skal forfordeles i forhold til annen programvare. Det vil være å ekskludere aktører fra markedet, noe jeg ikke er tilhenger av.
Videre mener jeg det vil være direkte feil å begrense seg til fri programvare når man skal gå til anskaffelse av programvare. Tilsvarende skal man selvfølgelig ikke begrense seg til lukket programvare. I begge tilfeller kan man ende opp med programvare som ikke dekker behovene man har.
Tilsvarende gjelder også meg når jeg skal gå til anskaffelse av ny telefon. Å sette som første kriterium at telefonen skal være «åpen» vil sette begrensninger for det videre utvalget. For meg handler det først og fremst om å løse mine behov på en så brukervennlig måte som mulig. Dersom en åpen telefon gjør dette, vil det være et naturlig valg. Dersom en lukket telefon gjør dette, vil jeg velge den i stedet. Jeg liker å kalle det pragmatisme.
Apple sine produkter fremholdes ofte som det ultimate eksempelet på et lukket regime hvor få valg overlates til brukeren. Men er det egentlig ille? Andreas Schjønhaug hos NetLife Research skrev nylig en god artikkel om hvordan færre valg gjør oss mer effektive. Det paradoksalt morsomme er at iPhone i all hovedsak er bygget på fri programvare, påklistret et tynt, lukket lag på toppen hvor Apple legger sine forretningshemmeligheter. Det har jeg ingen betenkeligheter med, spesielt ikke når man samtidig vet at Apple bidrar tilbake til fri programvaremiljøet.
Ta gjerne en titt under menyvalget «Rettigheter» under innstillingene, hvor du blant annet vil finne gjengivelser av BSD og GPL:
Det handler ikke om enten eller — fri eller lukket — men om hvordan fri og lukket kan sameksistere for å lage gode produkter. Det ser vi svært mange steder, ikke bare hos Apple.
For meg er det langt viktigere at jeg ikke låser meg til Apples produkter, slik Apple legger opp til. Det er viktig at jeg lagrer mine dokumenter, regneark, presentasjoner, musikk, film og annet digitalt innhold i formater som lett lar seg flytte mellom forskjellige plattformer. Det var blant annet en av årsakene til at det var så enkelt å migrere fra Windows til Mac for tre år siden.
For ordens skyld vil jeg til slutt påpeke at jeg anser iPhone som en lukket telefon, slik at det ikke er noen tvil om akkurat det.
by Martin Bekkelund atNovember 27, 2009 01:19 PM
Jeg skal i disse dager skaffe meg ny telefon. Nok en gang faller valget på iPhone. Som ansatt i Friprogsenteret går dette selvfølgelig ikke upåaktet hen i folden, så jeg synes det er på sin plass med en rask redegjørelse.
Jeg er tilhenger av frie markeder, også når det gjelder elektronikk og programvare. Til tross for at fri programvare gir eieren mer frihet og flere rettigheter enn med lukket programvare, er jeg ikke tilhenger av at lukket programvare skal forfordeles i forhold til annen programvare. Det vil være å ekskludere aktører fra markedet, noe jeg ikke er tilhenger av.
Videre mener jeg det vil være direkte feil å begrense seg til fri programvare når man skal gå til anskaffelse av programvare. Tilsvarende skal man selvfølgelig ikke begrense seg til lukket programvare. I begge tilfeller kan man ende opp med programvare som ikke dekker behovene man har.
Tilsvarende gjelder også meg når jeg skal gå til anskaffelse av ny telefon. Å sette som første kriterium at telefonen skal være «åpen» vil sette begrensninger for det videre utvalget. For meg handler det først og fremst om å løse mine behov på en så brukervennlig måte som mulig. Dersom en åpen telefon gjør dette, vil det være et naturlig valg. Dersom en lukket telefon gjør dette, vil jeg velge den i stedet. Jeg liker å kalle det pragmatisme.
Apple sine produkter fremholdes ofte som det ultimate eksempelet på et lukket regime hvor få valg overlates til brukeren. Men er det egentlig ille? Andreas Schjønhaug hos NetLife Research skrev nylig en god artikkel om hvordan færre valg gjør oss mer effektive. Det paradoksalt morsomme er at iPhone i all hovedsak er bygget på fri programvare, påklistret et tynt, lukket lag på toppen hvor Apple legger sine forretningshemmeligheter. Det har jeg ingen betenkeligheter med, spesielt ikke når man samtidig vet at Apple bidrar tilbake til fri programvaremiljøet.
Ta gjerne en titt under menyvalget «Rettigheter» under innstillingene, hvor du blant annet vil finne gjengivelser av BSD og GPL:
Det handler ikke om enten eller — fri eller lukket — men om hvordan fri og lukket kan sameksistere for å lage gode produkter. Det ser vi svært mange steder, ikke bare hos Apple.
For meg er det langt viktigere at jeg ikke låser meg til Apples produkter, slik Apple legger opp til. Det er viktig at jeg lagrer mine dokumenter, regneark, presentasjoner, musikk, film og annet digitalt innhold i formater som lett lar seg flytte mellom forskjellige plattformer. Det var blant annet en av årsakene til at det var så enkelt å migrere fra Windows til Mac for tre år siden.
For ordens skyld vil jeg til slutt påpeke at jeg anser iPhone som en lukket telefon, slik at det ikke er noen tvil om akkurat det.
Denne artikkelen er også publisert i Friprog-bloggen.
by Martin atNovember 27, 2009 01:18 PM
Forsiden av Dagbladet 26. november 2009.
Så du forsiden av dagens Dagbladet? Ikke? Du skal ha ganske dårlig syn for ikke å se krigstypene. Skulle nesten tro at tredje verdenskrig hadde brutt ut.
Men så ille er det ikke. Det dreier seg «bare» om en 15-åring som i følge Dagbladet har brutt seg inn i 51.000 PC-er. Nyheten er aktuell i forbindelse med Stieg Larssons filmer, hvor den siste, «Luftslottet som sprengtes», har premiere i morgen. Forøvrig omtalt i samme avis på side 50:)
Men tilbake til saken:
Gi dine nærmeste en julegave som gir dem trygghet når de ferdes i Cyberspace.
Det avisartikkelen ikke sier noe om, er hvem som blir utsatt for slike uønskede inntrengere. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva en slik uønsket inntrenger gjør med PC-en din, men hadde det skjedd at en person trengte inn i hjemmet ditt, så synes du det kanskje er litt ekkelt, uansett hva slags hensikter vedkommende har. Han har nemlig ikke noe der å gjøre! En person som trenger inn i din PC har heller ikke noe der å gjøre. Hva er det han snoker etter?
Saken er den at det er alle de som sitter med gamle PC-er som ofte blir rammet av slike datainnbrudd. Det er ikke det at PC-en i seg selv, selve boksen (elektronikken), er gammel. Problemet er knyttet til programvaren. Det er den som er for gammel. Det har skjedd veldig mye på sikkerhetsfronten bare de siste to årene, særlig på den viktigste programvaren du har på PC-en din; selve operativsystemet. Det er denne programvaren som gjør at PC-en fungerer som dn skal. Den er en absolutt nødvendighet for at du skal få glede av din datamaskin. Blir den infisert av uønsket, ofte skadelig programvare, så kan det være en vrien sak å få orden på det hele igjen. Det beste er å følge føre-var-prinsippet: Beskytte seg på forhånd.
Har du vært flink til å oppdatere operativsystemet ditt løpende? Hva med antivirsusprogrammet? Er det oppdatert? Har du et gammelt operativsystem, som for eksempel det snart ni år gamle Microsoft Windows XP? (ja, du leste riktig; ni år!).
I rettferdighetes navn; Microsoft har flikket på dette gamle operativsystemet diverse ganger opp igjennom årene, men regnes fortsatt for å være en av hovedårsakene til at det er så lett å trenge inn i personlige datamaskiner. Det verste av alt, er at det fortsatt selges helt nye PC-er med Microsoft Windows XP på. Senest i går kjøpte jeg en liten miniPC (netbook) med Windows XP på (Ja, jeg lot meg kjøpe 
.
Tidligere i høst kunne vi lese en artikkel i IT-avisen digi.no hvor en av verdenens fremste sikkerhetsspaltister, Brian Krebs i Washington Post, advarte mot å bruke Windows når du er inne i nettbanken din. Bruk et annet operativsystem, sier han. Han mener den enkleste løsningen er å benytte en såkalt Linux LiveCD. Dette er varianter av Linux-baserte operativsystem som kjøres direkte fra CD-platen uten noen form for installasjon på harddisken.
Hang du med? La meg forklare: De fleste datamaskiner, som er en 4-5-6 år eller nyere, kan starte opp («boote») fra andre medier enn PC-ens egen, innebygde harddisk. Det er på denne harddisken at all din programvare (og dine data) ligger lagret. Går harddisken i stykker, vil ikke maskinen starte, og du har mistet alle dine data. Men du tar selvfølgelig sikkerthetskopier (eng: backup) med ujevne 
mellomrom? Kanskje du bruker en minnepinne til det? Slike små minnepinner du får kjøpt for litt over hundrelappen (se bildet til høyre). Den kan du også bruke for å starte opp PC-en din med et annet, nyere og sikrere operativsystem.
Hovedprinsippet er som følger:
Du sender meg en e-post (bov [at] venn.no), med navn og adresse, og jeg sender deg tilbake mitt kontonummer. Du setter inn kr 100 på min konto, og jeg sender deg en 2 GB Transcend minnepinne med Ubuntu installsjonsfil i posten. Det tar ikke lange tiden å lage en slik minnepinne, jeg har gjort det mange ganger, for famile og venner.
Husk og ha en nettkabel i PC-en når du gjør dette. Har du trådløst nettverkssystem, så er det ikke alltid at du oppnår nettforbindelse. Da må du i tilfelle installere Ubuntu. Og det vil jeg jo anbefale. Når du først har startet opp PC-en din med Ubuntu, er det enkelt å installere også. På skrivebordet ditt (på skjermen), er det et ikon som det står «installer Ubuntu» på (evt. «install Ubuntu»). Klikker du på denne, så starter installasjonsprosessen. Sørg for å ha tatt sikkerhetskopi av dine data før du begynner med dette.
Jeg har laget noen videosnutter som viser selve installasjonsprosessen, de er ikke helt klare enda, men legges ut her så fort de er klare. Der forklarer jeg også mer om selve installasjonsprosessen. Les dette nøye for du bestemmer deg for om du vil installere Ubuntu.
Husk at du kan ha såkalt dual-boot (eng.) på maskinen din. Det betyr at når du skrur på maskinen din, så kommer det oppe en meny, hvor du kan velge om du vil starte opp med originaloperativsystemet (som kanskje er Windows?) eller Ubuntu.
Ubuntu kommer i ny versjon to ganger i året. Gjeldende versjon kom i slutten av oktober 2009. Ny versjon kommer i slutten av april 2010. Ubuntu er basert på linux og mye annen fri programvare. Fri programvare er en måte å utvikle programvare på, noe som vanligvis gir god, funksjonsrik, stabil og sikker programvare. Dette er det ikke alle som er klar over, og Regjeringen opprettet i 2007 Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare. Senteret skal bidra med å spre informasjon om at fri programvare i mange tilfeller er et reelt alternativ til de kommersielle aktørene, og i mange tilfeller bedre enn de kommersielle produktene. Med Ubuntu følger det med en masse programmer, for å skrive, tegne, lage regneark og presentasjoner, se film, lytte til musikk, masse spill og mye annet. I tillegg kan du i Ubuntus programvaresenter søke etter programmer og installere disse på en trygg og enkel måte. Bak Ubuntu står selskapet Canonical, stiftet og ledet av Mark Shuttelworth. I tillegg til selskapets egne ansatte, bidrar hundrevis av frivillige over hele verden (Ubuntu community).
Les hva forbrukernettstedet DinSide.no skrev om den nye Ubuntu (versjon 9.10):
Velkommen inn i en ny og tryggere dataverden.
by Bjørn atNovember 26, 2009 09:31 PM
Hvor ligger pengene og hvor går markedet? Fri programvare – satsing gir resultater
8. desember inviterer IKT-Norge, FriNett og Friprogsenteret til FriForum – hvor du får innblikk i forretningsstrategisk satsing på fri programvare, og resultatene.
Tid: 8. desember kl. 14-17
Sted: Josefines Vertshus, Josefines gt. 16, Bislet, Oslo
Påmelding: Gratis, men påmelding til ea@ikt-norge.no innen 3.12. kl. 14
Jan Wildeboer fra Red Hat, Olav Folkestad fra BEKK, Aleksander Farstad fra eZ Systems AS og Dalip Dewan fra Visma innleder om deres satsing og resultater.
Deretter blir det debatt og mingling med lett servering.
Dette får du høre:
Olav Folkestad, CEO i BEKK: Hvorfor – og hvordan satser vi på fri programvare?
BEKK er kåret av studenter til Norges mest attraktive konsulentselskap. Hvorfor satser BEKK på fri programvare og hvorfor er dette viktig for kunder og ansatte akkurat nå?
Dalip Dewan, utviklingsdirektør i Visma Software: Multikulturelt utfordringer: Åpen kildekode i lukket kildekodemiljøer.
Erfaringer og strategivalg fra vellykkede open source prosjekter. Hvordan påvirker dette våre foretningsmodeller?
Aleksander Farstad, eier, eZ Systems: Fra røde til svarte tall – hva skjedde?
eZ Systems leverer endelig overskudd fra en ren satsing på fri programvare. Er det markedet som har modnet eller har eZ Systems gjort endringer i strategi?
Jan Wildeboer, EMEA open-source evangelist, Red Hat: EUs satsing på fri programvare – hva skjer og hva kan vi forvente oss? (innlegget er på engelsk)
Mer om Wildeboer.
by Martin Bekkelund atNovember 25, 2009 11:11 AM
1.999 blanke norske kroner for en mini-PC (eng: netbook) fra en av verdens største PC produsenter. På tilbud i disse dager hos en av våre aller største elktrokjeder. En flott liten PC, i tilsynelatende god kvalitet, liten og lett, og passelig med internminne (1 GB) og harddisk (160 GB). Mer en tilstrekkelig for å surfe, lese e-post, skrive, se og redigere bilder, se film og lytte til musikk. Absolutt et fristende tilbud. Du får plass til hele CD-samlingen din (med mindre du har mer enn en 3-400 CD-er). Forresten, hvorfor skal du legge inn CD-samlingen din? -når det meste er tilgjengelig via Spotify?
Et tilbud som er for godt til å være sant?
Tja, la oss se litt nærmere på dette «supertilbudet».
Først litt oppfriskning av de grunnleggende IT-kunnskapene:
Hva består en PC av? Jo, den består av maskinvare (selve elektronikken og plasten) og en programvare somk gjør at elektronikken fungerer. Denne basis, absolutt nødvendige programvaren kalles for et operativsystem. De lever i en symbiose disse to. Uten den ene er den andre null verdt. De er helt avhengige av hverandre. Mange mennesker tror at de ikke lar seg skille, at de er fullstendig uadskillelige. Men så ille er det ikke. Man kan erstatte den ene, uten at den andre lider av den grunn. Man kan bytte selve elektronikken, beholde programvaren, og så installere programvaren på ny elektronikk (eller på en ny PC som de fleste ville sagt). Eller man kan beholde elektronikken og bytte programvaren. Bytte til en mer oppdatert, sikrere programvare. Bytte til et operativsystem hvor du også får med en masse nyttige applikasjoner; komplett kontorpakke (OpenOffice), en brukervennlig og sikker nettleser (Firefox), billedbehandlingsprogram (gThumb/Fspot/Gimp) og mye mer.
For kroner 1.999,- kjøper du moderne elektronikk, maksimum ett år gammel, mens du dessverre kjøper gammel programvare. Så tilbudet var på en måte for godt til å være sant. Programvaren er over sju år gammel. Den kalles Microsoft Windows XP. Gjeldende versjon av Windows har i et par-tre år vært Windows Vista. Og gjeldende versjon kalles Windows 7. (Er du pinlig opptatt av årstallene i forbindelse med de forskjellige Windows-versjonene, så henviser jeg deg til Wikipedia . 
Forresten, i samme butikk som solgte denne miniPC-en, solgte de en oppgradering av Windows, fra Windows Vista til Windows 7. Til den «nette» sum av kr 1.099,-. Dyrt i seg selv, men hjelper ikke deg som kjøper det enda eldre operativsystemet Windows XP:-(
Poenget er altså at du får kjøpt en utmerket, moderne maskinvare, men med en utdatert programvare. Så, hva kan man gjøre med det? Ett alternativ er å ikke gjøre noe som helst. Du kan leve med den gamle Windows XP. Kanskje noe du kjenner godt og som du er rimelig komfortabel med? Men som du kanskje har opplevd at går tregere og tregere med årene?
Det har skjedd mye på sju år. Tenk bare på hva som har skjedd med elektronikken; bliott enormt mye mindre, og allting har blitt ekstremt mye rimeligere. Men hva med programvaren, ikke minst det livsviktige operativsystemet? Det har blitt utviklet mye ondsinnet kode de siste årene. En vesentlig årsak til at det kommer nye versjoner av operativsystemene, er nettopp for å verne deg fra mennesker som forsøker å trenge inn i din maskin og tappe maskinen din for informasjon; få tak i bankontonummeret ditt. Passordene dine. Og litt til.
Selv forlot jeg Windows XP for mange år siden, og gikk over til noe som mange mener er vesentlig sikrere å bruke. Jeg byttet til Ubuntu. Når jeg gjorde det, for en 3-4 år siden, opplevde jeg en helt annen datahverdag: Maskinen er like rask den dag i dag, som den var den gangen jeg installerte Ubuntu. Jeg får løpende oppdateringer, for alle de programmene jegh har installert., og selv uten antivirus-program, er jeg ikke bekymret i det hele tatt. Ubuntu er en variant av Linux, som for fok flest kan minne om Windows, men som «under panseret» er bygd opp helt annerledses. Vesentlig mer sikkert, noe som bl.a. betyr at det ikke er nødvendig med «sikkerhetsbelte». Joda, det finnnes virus og annen ondsinnet kode til Ubuntu også, men det er forsvinnende lite. Og sannsynligheten for at du blir rammet er særdeles liten. Det er som å fly: Det er forholdvis sikkert, men det hender at et fly detter ned. Faren for å dø i trafikken er vesentlig større. Men de fleste av oss både flyr og kjører i trafikken.
Så vil du unngå dataproblemer, så anbefaler jeg deg å fjerne Windows XP, og heller installere Ubuntu. Det er ikke vanskelig. Du trenger en 2 GB minnepinne (som du får kjøpt i samme butikk for et par hundre kroner, eller hos Clas Ohlson for nøyaktig kroner 179). Så kobler du opp PC-en din til Internett (den gamle eller din nye, lille miniPC), starter nettleseren og går til www.ubuntu.com. Hva du gjør videre, har jeg forklart i en liten videeosnutt her.
Velkommen til en ny dataverden; en verden full av masse spennende, nyttige programmer og særdeles lite datatrøbbel.
PS: Ja, miniPC-en til 1.999,- er et godt kjøp. Såfremt du bytter til et moderne, trygt og sikkert operativsystem. Ubuntu er et godt alternativ (som ikke koster deg noe mer enn en minnepinne og en times arbeid).
by Bjørn atNovember 24, 2009 10:29 PM
Anne Siri tipset meg om Machinarium. Det burde hun kanskje ikke gjort. Til tross for at jeg ikke er noen stor spiller er Machinarium et spill som treffer meg midt i hjertet, med sin herlige, naive tilnærming til hjernetrim.
I Machinarium spiller du en liten robot som blir kastet ut av byen han bor i. Du skal hjelpe ham tilbake til byen ved å løse små og store utfordringer underveis. Machinarium byr på timesvis med utfordringer, underholdning og er til tider en prøvelse for tålmodigheten og selvbeherskelsen i form av å holde tilbake ord som ikke egner seg på trykk.
Machinarium kjøper du på nett til både Linux, Mac og Wintendo. For en skammelig hundrelapp får du både spill og et soundtrack som egner seg ypperlig også til andre anledninger.
A complete feed is available in any of your favourite syndication formats linked by the buttons below.
![[RSS 1.0 Feed]](http://planet.debian.org/common/rss10.png)
![[RSS 2.0 Feed]](http://planet.debian.org/common/rss20.png)
![[Atom Feed]](http://planet.debian.org/common/atom.png)
![[FOAF Subscriptions]](http://planet.debian.org/common/foaf.png)
![[OPML Subscriptions]](http://planet.debian.org/common/opml.png)