Førstesiden
Bli medlem
Kontakt
Informasjon
Medlemsfordeler
Utvalg
Kalender
NUUG/HIO prisen
Dokumenter
Innmelding
Ressurser
Mailinglister
Wiki
Linker
Om de aktive
Kart
NUUG i media
Planet NUUG
webmaster@nuug.no
Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at Unix nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at "Unix vs. Linux = uinteressant".
I NUUG-sammenheng møter jeg av og til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene har i dag fokus på Linux.
Metadata er en evig utfordring, også for fotografer. Dette er en artikkel om metadata for bilder og hvordan du organiserer og lagrer metadata med Adobe Photoshop Lightroom.
Jeg tar en del bilder. For å håndtere all herligheten er jeg avhengig av et godt program som kan etterbehandle og organisere bildene for meg. Til formålet bruker jeg Lightroom.
Moderne bildebehandling handler ikke om å gjøre endringer direkte i bildene, men om å bruke metadata til å beskrive endringene. Det er mange fordeler ved denne praksisen. Blant annet slipper bilderedigeringsprogrammet å prosessere hvert eneste bilde og sparer dermed prosessorkraft ved å bearbeide kun metadata. Derfor er det både raskt og enkelt å gjøre endringer til store mengder bilder på én gang.
Er du usikker på hva metadata er følger et eget avsnitt om temaet etter følgende eksempel.
Følgende bilde er tatt rett ut av kameraet. Til venstre for bildet ser du utvalgte metadata for dette bildet slik det er tatt.
Dette bildet er det samme bildet, men etterbehandlet i Lightroom. Også her ser du utvalgte metadata til venstre, men her ser du hvordan man ved å justere noen få tall får radikale endringer i bildet.
Enkelt forklart kan man si at bilderedigeringsprogrammet åpner det originale bildet. Deretter leser det metadata og kalkulerer hvordan bildet vil se ut med disse endringene, uten å faktisk foreta endringene på originalbildet.
Metadata omtales ofte som «data om data». For et bilde kan typiske metadata være dato og klokkeslett for når bildet ble tatt, hvor lang lukkertid kameraet hadde, hvor stor blenderåpningen var, informasjon om opphavsrett eller hvilke endringer som er gjort under etterbehandlingen. Slike metadata er ikke en synlig del av et bilde, men følger allikevel med bildet.
For bilder skiller man grovt sett mellom to typer metadata:
Når kameraet tar et bilde må kameraet ha et sted å lagre metadata om bildet. Når Lightroom etterbehandler bilder, må Lightroom ha et sted å lagre metadata om hva som blir gjort med bildene.
Lightroom gjør aldri endringer i selve bildedataene, men lagrer heller informasjon om hvilke endringer som er gjort et annet sted, typisk som XML. For eksempel kan disse metadataene si at eksponering skal økes med 0,2 slik at bildet blir lysere. På denne måten bevarer man det opprinnelige bildet, slik at man unngår kvalitetsforringelse og til enhver tid kan fjerne alle endringer og starte på nytt.
Utfordringen er at det finnes flere forskjellige standarder for slike metadata, og mange av dem overlapper hverandre. Kanskje har du hørt om Exif, XMP eller IPTC, men hva er egentlig forskjellen og hva trenger du å tenke på?
Enkelt forklart kan vi si at kameraet lagrer metadata i Exif, mens endringer du tilfører bildet lagres i XMP og IPTC. XMP er en nyere standard som dekker de fleste metadata, både de som produseres av kameraet og de som produseres av deg. Normalt trenger du ikke å forholde deg nevneverdig til disse standardene. Derimot kan det være greit å ha et forhold til hvilke metadata du bør påføre bildene dine og hvor metadata lagres.
Lightroom har et eget verktøy for å lage maler for metadata under Metadata > Edit Metadata Presets....
Du legger inn informasjon du ønsker skal påføres bilder og lagrer malen. Når du deretter importerer nye bilder, kan du velge å la Lightroom påføre disse metadataene automatisk. Du kan også påføre dem til bilder som allerede er importert.
Dette bildet er ubehandlet og fremstår slik kameraet tok det:
Du kan laste ned og studere XMP-filen for dette bildet, slik at du kan studere prinsippet. Filen åpner du fortrinnsvis med en tekstbehandler.
Dette bildet er etterbehandlet i Lightroom:
Tilsvarende kan du laste ned og studere XMP-filen for dette bildet og sammenlikne med det ubehandlede.
Det er med Lightroom mulig å lagre metadata på forskjellige steder:
Du velger hvor metadata skal lagres under menyvalget Lightroom > Catalog Settings.... Her merker du av for «Automatically write settings into XMP», og kan samtidig legge merke til hvordan advarselen «Warning: Changes made in Lightroom will not automatically be visible in other applications» forsvinner.
Alle alternativene har sine fordeler og ulemper, og ingen av dem er direkte dårlige. Imidlertid ser jeg det som en risiko å ha metadata og bilder separert, og at metadata lagres i en egen database eid av et proprietært program (selv om databasen er åpen). Det var derfor jeg startet å se på denne problematikken.
I tillegg har metadata plassert forskjellige steder forskjellig prioritet for hva bilderedigeringsprogrammene ser etter. Normalt skal et bilderedigeringsprogram først se etter metadata inni selve bildet, for deretter å lete i en XMP sidecar hvis ikke bildet inneholder noe.
Etter hva jeg har klart å lese meg til er både Exif og IPTC relativt gamle standarder, med varierende støtte for nyere tegnsetting som UTF-8. Dette var visstnok blant årsakene til at Adobe lanserte XMP som en egen metadatastandard.
Slik jeg ser det er XMP det foretrukne alternativet. Spørsmålet blir således om du skal benytte XMP innebygget i for eksempel en DNG-fil, eller om du skal velge en XMP sidecar.
Jeg har valgt å bygge metadata inn i bildet, da som XMP i en DNG-fil. På den måten vil metadata alltid følge bildet.
by Martin Bekkelund atMay 14, 2012 07:25 PM
It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to publish another interview with the people behind Debian Edu and Skolelinux. This time it is one of our German developers, who have helped out over the years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor details get right before release.
Who are you, and how do you spend your days?
My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as certified engineer in the department for plant design and layout of an international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year I will manage the department of technical documentation at a manufacturer of automation and assembly line engineering.
My first contact with linux was around 1993. Since that time I used it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at home since 2006.
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?
Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my daughter from primary school, there was a teacher sitting in the middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped him to get them booting. That was seen by the school director and she asked me if I would like to manage that the school gets all that old computers in use. I answered: "Yes".
Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer running Windows98. I began to collect old computers and equipment as gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer network. I did my work at school without being payed in my spare time and with a lot of fun. About one year later the school was connected to Internet and a local area network was installed in the school building. That was the time to have a server and I knew it must be a Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and being able to do this in a transparent and economic way, without extra costs for things like licence and software. So I searched for a school server system running under Linux and I found a couple of people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I managed the IT of that school until the municipal authority took over the IT management and centralised the services for all schools in Bielefeld in December of 2006.
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?
When I'm looking back to the beginning, there were other advantages for me as today.
In the past there were advantages like:
Today some of the advantages has been lost, changed or new ones came up in this way:
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?
Which free software do you use daily?
I use Debian stable on my home server and on my little desktop computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, screen, irssi and all the other famous and useful tools.
My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me and the whole family. I probably forgot something.
Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?
I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate Debian Edu into their product portfolio with use cases for different countries and areas all over the world.
I går ble jeg kontaktet på epost av digi.nos Eirik Rossen som lurte på om jeg hadde noen kommentarer til kartverkets pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen sitater i Digis dekning av kartverkets pressemelding.
Takk for muligheten til å kommentere.
Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om tillatelse fra det offentlige.
En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
by Nicolai Langfeldt (noreply@blogger.com) atMay 07, 2012 12:34 AM
I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. But the last ones have not really been up to the task. My last cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the time, and cutting my head took forever. And the one before that did not work very well either. We have looked for something better for a while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we discovered that there are indeed better tools available. But these are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons can get them through their suppliers, but their suppliers only sell companies. The models they sell, are very different from the ones available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.
The next step was to find somewhere to buy it. This was not straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser did not want to sell anything to me. But searching for the model on the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and finally found a Danish supplier selling it for around NOK 1800,-. We ordered one, and it arrived a few days ago.
The instructions said it had to charge for 8 hours when we started to use it, so we left it charging over night. Normally it will only need one hour to charge. The following evening we successfully tested it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair cutter. The ones we have used until now have been hair cutter toys.
NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld meldte nettopp at han har sendt inn NUUGs høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne høringen. Anbefaler alle å lese våre to sider med innspill.
In an article today published by Computerworld Norway, the photographer Eirik Helland Urke reports that the video editor application included with HTC One X have some quite surprising terms of use. The article is mostly based on the twitter message from mister Urke, stating:
"Drøy brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv kan jeg KUN bruke dem privat."
I quickly translated it to this English message:
"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos commercially. Although I can ONLY use them privately."
I've been unable to find the text of the license term myself, but suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I discovered with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for video. AMR is Adaptive Multi-Rate audio codec with patents which according to the Wikipedia article require an license agreement with VoiceAge. MP4 is MPEG4 with H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement with MPEG-LA.
I know why I prefer free and open standards also for video.
Stortinget arbeider i disse dager med å frigi sine stemmedata. Det skal nå være mulig å hente ut informasjon om hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i forskjellige saker.
Organisasjonen Holder de ord er en av de første som har satt disse dataene i system. Om ikke resultatet er oppsiktsvekkende, har vi endelig fått et godt verktøy for å følge med på hva våre folkevalgte stemmer. På den måten er det enkelt å se om politikeren du stemte på ved forrige valg har stemt slik hun lovet i valgkampen.
La oss se på et eksempel med det lettfattelige navnet «Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett)»:
Som skjermbildet viser stemte 89 representanter for forslaget og 80 representanter mot. Videre ser man også hva hver enkelt representant har stemt.
En slik tjeneste kan selvfølgelig føre med seg noen negative utilsiktede konsekvenser, men den er definitivt et skritt i riktig retning. Hans Geelmuyden har angivelig nylig uttalt at norsk politikk i stadig mindre grad dreier seg om høyre- og venstresiden, men om å være på innsiden eller utsiden av den. Sånn sett er Holder de ord sårt tiltrengt.
by Martin Bekkelund atApril 24, 2012 02:05 PM
I januar i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem som har stemt hva på Stortinget enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med organisasjonen Holder de ord som arbeidet mot et lignende mål.
Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er tilgjengelig via git.
På Go Open i morgen lanserer NUUG sammen med Holder de ord en test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet til å ta en sniktitt.
I would like to submit to you the following (arguably crazy) thought.
Assuming everyone reading this has a notion of what a “good” program is. In my world this would generally mean 1) the program code communicates it’s intent well to the reader, 2) the code does the right thing, and 3) it does so in an appropriately efficient manner. Meaning, if you can’t understand the code then you can’t make it correct, and long as it’s not correct, there’s not much value in making it efficient.
In my mind, this should lead to the conclusion being a good programmer probably also means being a good storyteller.
This is not a novel idea, though. Donald Knuth talked about a very similar topic a some time back. He called it “Literate Programming”, and with it, he urged programmers to go about writing software in the same way as one would go about writing literature.
I think there’s some value in this thought, but I think there’s something important missing too. To give you an idea of what, please consider the following quote:
Literature is the art of writing something that will be read twice; journalism what will be read once.
– Cyril Connolly, Enemies of Promise (1938)
If we translate this into the field of computing terms, one might say write code that one only needs to read once to understand. Anyone who’s written any meaningful amount of code sees the value in an ideal like this. But with that in mind, one might also conclude that the art of journalistic writing is closer to our field than field Knuth proposed we should embrace.
Next, let me introduce you to the following opening of an article.
In which the hacker tourist ventures forth across the wide and wondrous meatspace of three continents, acquainting himself with the customs and dialects of the exotic Manhole Villagers of Thailand, the U-Turn Tunnelers of the Nile Delta, the Cable Nomads of Lan tao Island, the Slack Control Wizards of Chelmsford, the Subterranean Ex-Telegraphers of Cornwall, and other previously unknown and unchronicled folk; also, biographical sketches of the two long-dead Supreme Ninja Hacker Mage Lords of global telecommunications, and other material pertaining to the business and technology of Undersea Fiber-Optic Cables, as well as an account of the laying of the longest wire on Earth, which should not be without interest to the readers of Wired.
– Neal Stephenson, Wired Magazine, December 1996.
At the time of it’s writing, this style might have been called long form. Ten years later, the style gets a name; creative nonfiction. And literary reportage. And literary journalism. The purpose of this style is to tell a factual story about real events and real people, while allowing yourself to use story-telling techniques and language that traditionally belongs in the realm of literature.
I think this is a fascinating concept, we can learn something from it’s ambitions.
I would like to submit to you, that – with the right language at one’s disposal – it’s possible to write programs that not just communicate their intent so well that the reader understands everything after having been read once, but also that the program is written in a way that is so engaging and fun to read that we want to read them twice.
Can the Perl 6 language community can make this happen? I wonder. 
by sjn atApril 20, 2012 03:34 PM
Fotogalleriet mitt, The Greatest Bits, har blitt sørgelig dårlig oppdatert den siste tiden. Endelig har jeg tatt meg sammen og pusset opp løsningen og lagt ut helt nye bilder.
Sammenliknet med forrige versjon, har jeg denne gangen valgt å fokusere utelukkende på bildene. Trykk på et bilde og bruk piltastene for å navigere frem og tilbake. Det er alt.
Ta en titt og kom gjerne med konstruktive tilbakemeldinger!
by Martin Bekkelund atApril 20, 2012 12:37 PM
Here in Norway, the Ministry of Government Administration, Reform and Church Affairs is behind a directory of standards that are recommended or mandatory for use by the government. When the directory was created, the people behind it made an effort to ensure that everyone would be able to implement the standards and compete on equal terms to supply software and solutions to the government. Free software and non-free software could compete on the same level.
But recently, some standards with RAND (Reasonable And Non-Discriminatory) terms have made their way into the directory. And while this might not sound too bad, the fact is that standard specifications with RAND terms often block free software from implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In practice, to get such license one need to be able to count users, and be able to pay a small amount of money per unit or user. By definition, users of free software do not need to register their use. So counting users or units is not possible for free software projects. And given that people will use the software without handing any money to the author, it is not really economically possible for a free software author to pay a small amount of money to license the rights to implement a standard when the income available is zero. The result in these situations is that free software are locked out from implementing standards with RAND terms.
Because of this, when I see someone claiming the terms of a standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free software developers are working in a global market, it does not really help to know that software patents are not supposed to be enforceable in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. I really hope the people behind the standard directory will pay more attention to these issues in the future.
You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms from Simon Phipps (RAND: Not So Reasonable?).
Update 2012-04-21: Just came across a blog post from Glyn Moody over at Computer World UK warning about the same issue, and urging people to speak out to the UK government. I can only urge Norwegian users to do the same for the hearing taking place at the moment (respond before 2012-04-27). It proposes to require video conferencing standards including specifications with RAND terms.
Pressemelding fra Friprogsenteret
Tromsø, 19. april 2012
Friprogsenteret og Wikimedia Norge er glade for å meddele at H.K.H. Kronprins Haakon kommer til Norges største IT-konferanse for fri programvare, GoOpen mandag 23. april.
H.K.H. Kronprins Haakon vil overvære deler av konferansen og møte konferansedeltakere. Blant annet vil Kronprinsen overvære presentasjonen til Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales, utviklingsminister Heikki Holmås og konserndirektør i Telenor Nordic, Kristin Skogen Lund. Sammen presenterer de en historisk avtale som sikrer gratis tilgang til Wikipedia i utvalgte land i Asia og på Balkan.
Stadig flere ser hvordan teknologi vil bli en viktig driver i bistandsarbeidet. Åpen og fritt tilgjengelig informasjon bidra til å gjøre skillet mellom i-land og u-land, det såkalte «digital divide», mindre. Tilgang til Wikipedia vil definitivt bidra til dette arbeidet.
Over de siste årene har deling, gjenbruk og samarbeid om teknologi gir raske resultater ikke bare i IT-bransjen, men også i bistandsarbeidet. Ved å bruke fritt tilgjengelig teknologi, programvare og datamaskinkomponenter, er det enkelt og kostnadseffektivt å rulle ut teknologi i stor skala.
I tillegg kommer flere andre kjente navn som Even Westvang fra Origo, Bente Kalsnes, Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge, forfatter og Perl-guru Damian Conway, Dr. Leslie Carr fra universitetet i Southampton og John Powell fra Alfresco.
— Vi er utrolig glade for at H.K.H. Kronprins Haakon finner anledning til å besøke GoOpen og Wikipedia Academy, sier direktør Morten Amundsen i Friprogsenteret.
GoOpen er en IT-konferanse av Friprogsenteret om deling, gjenbruk og samarbeid om IT-løsninger, digitalt innhold og åpne data. I 2012 arrangeres GoOpen på Radisson Blu Scandinavia Hotel den 23. april i Oslo.
Christer Gundersen, konferanseansvarlig i Friprogsenteret, christer@friprog.no, 934 11 360
Erlend Bjørtvedt, nestleder i Wikimedia Norge, erlend@wikimedia.no, 92 25 92 27
Friprogsenteret er et uavhengig, statlig finansiert kompetansesenter for fri programvare og bistår offentlig sektor og privat næringsliv med å ta i bruk fri programvare, og utvikle fri programvare i sine IT-løsninger. Målsetningen er å etablere en kultur for deling, gjenbruk og samarbeid om offentlige IT-løsninger og digitalt innhold. Se www.friprog.no for mer informasjon.
Wikimedia Norge arbeider for å gjøre kunnskap fri og tilgjengelig for alle mennesker. Wikimedia Norge er en norsk uavhengig organisasjon med en assosieringsavtale med Wikimedia-stiftelsen i USA, og arbeider med å støtte Wikimedias prosjekter på bokmål, nynorsk og samisk. Se https://no.wikimedia.org/wiki/Om_oss for mer informasjon.
by Martin Bekkelund atApril 19, 2012 06:57 AM
Oslo Coding Dojo has jumped at the chance to connect with the Oslo Perl community. They will be present at the hackathon this coming weekend to arrange dojos and spread the word of kata and dojo goodness. Joy and happiness!
Good programming requires good practice, and at a dojo we get to learn together and practice the good stuff while having fun. We learn by doing (actual practice), from repetition (what can we do better?) and from the conversations (from one another and looking back after we’re done).
Learn a new way to teach Perl 6 and good programming practices!
Dojos are a place to practice. Coding dojos are groups of programmers getting together to practice their craft. The concept of a dojo stems from Andy Hunt’s coding kata article, which reminds us to take time off to get at what we do. For more information about dojos, see
…or just join us at the Perl 6 Patterns Hackathon! (Remember to sign up!)
The first session will last for about an hour, including a short introduction to get us started. Further sessions will last an hour or as long as the participants want to. We’ll aim to spend the first session on getting to know the tools and the format, and then use the subsequent ones to improve on this.
Hope to see you there!
- Geir Amdal
- Salve J. Nilsen
by sjn atApril 18, 2012 08:51 AM
Da vi gikk på skolen lærte vi om røde kjemper — stjerner som sluker alt på sin vei i desperasjon etter drivstoff for å overleve, mens de blir stadig større og større. Å være en rød kjempe er den nest siste fasen i en stjernes liv. Den siste fasen kan sees på som døden, hvor den ender opp som en hvit dverg.
Tilsvarende fenomener ser vi også blant bedrifter. Etter å ha vokst seg store og fremdriften og gründerånden er i ferd med å dø ut, er oppkjøp neste fase. Hvem kan man kjøpe for å få ny fremdrift og ny innovasjon? Hvem kan man kjøpe for å fjerne konkurranse?
Oppkjøp trenger ikke være en negativ ting. Men for mange bedrifter som befinner seg i en overgangsfase, hvor fremdriften og innovasjonen uteblir, sliter man også med å gjøre oppkjøpsprosessene skikkelig.
Oppkjøp kan være helt legitimt for bedriften, men oppkjøp bør aldri skje ut av desperasjon fordi ens egen vekst er i ferd med å avta. I så fall vil oppkjøp forverre problemene, fordi oppkjøp bringer med seg andre utfordringer som for eksempel forskjeller i arbeidsprosesser og kultur. Og slike prosesser blir definitivt ikke enklere av at man allerede har problemer.
by Martin Bekkelund atApril 16, 2012 08:49 AM
Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert over det som presenteres der. Her er sammendraget:
Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven er:
- Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
- Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i dialog med informantene.
Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken OpenOffice.org.
Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og formater.
Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med Skolelinux-søket til DUO...
Behind Debian Edu and Skolelinux there are a lot of people doing the hard work of setting together all the pieces. This time I present to you Andreas Mundt, who have been part of the technical development team several years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set up in the recently released Debian Edu Squeeze version.
Who are you, and how do you spend your days?
My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After studying Physics I spent several years at university doing research in Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, information technology and science/technology.
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?
Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu project because of my interest in education and Debian. Within the qualification/training period for the teaching, I started contributing.
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?
The advantages of Debian Edu are the well known name, the out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the Debian Project!
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?
As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the setup, if you need or want that. Further more, it is not easily possible to upgrade the system to a new release. It takes much too long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps because the number of developers working on the core of the code is rather small and often busy elsewhere.
The Debian LAN project might fill the use case of a more flexible system.
Which free software do you use daily?
I am only using non-free software if I am forced to and run Debian on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.
Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?
One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: Especially in combination with ignorant government employees and politicians, this works out great for the "market-leader". The school administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even free browsers do not work for the school administration. Publishers of school books provide software only for proprietary platforms.
To change this, political work is very important. Parts of the political spectrum have become aware of the problem in the last years. However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' the system. There is currently some discussion about "Open Data" and "Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have a clue about the potential of these ideas, and probably only a fraction takes them seriously. However it might slowly make free software and the philosophy behind it more known and popular.
"Oh, how clever, we send packets to random ports!
Nobody will ever be able to guess our combination!".
by Peter N. M. Hansteen (noreply@blogger.com) atApril 13, 2012 02:31 PM
Jeg har tenkt meg på konferansen Go Open 2012 i Oslo 23. april. Medlemsforeningen NUUG deler ut prisen for fremme av fri programvare i Norge der i år. Kommer du?
Båter trenger fremdrift for å overleve. Fremdrift for ikke å drive rundt i dårlig vær. Fremdrift for å komme seg til neste havn for å losse og laste. Fremdrift for å komme seg til neste havn for å bunkre forsyninger som mat og vann. Mangler man fremdrift ligger man stille i vannet — ingenting skjer, på sikt vil alt dø ut.
Også bedrifter trenger fremdrift for å overleve. Fremdrift for å lage nye produkter og tjenester. Fremdrift for å innovere. Hvis fremdriften stopper opp, ligger også bedriften stille i vannet — ingenting skjer, kundene forsvinner og bedriften vil dø ut.
Fremdrift handler om fokus. Feil fokus handler om fokus på hvordan man opprettholder egne markedsandeler og de-facto-monopoler. Riktig fokus handler om kundens behov og ønsker og gode produkter og tjenester.
Klarer du å se noen store, kjente bedrifter som ligger stille i vannet?
by Martin Bekkelund atApril 10, 2012 09:27 AM
[Fri Apr 06 14:48:21] peter@skapet:~$ sudo grep bruteforce /etc/pf.confThe PF rules on BSDly.net's gateway have something much like the published example. This means that a traditional bruteforce attempt will end up something like this:
table <bruteforce> persist counters
block log (all) quick from <bruteforce>
pass log (all) proto { tcp, udp } to port ssh keep state (max-src-conn 15, max-src-conn-rate 7/4, overload <bruteforce>
[Fri Apr 06 15:30:38] peter@skapet:~$ grep 203.34.37.62 /var/log/authlogAnd looking up the current contents of the table shows our new perpetrator has indeed been caught:
Apr 5 17:42:36 skapet sshd[32722]: Failed password for root from 203.34.37.62 port 44936 ssh2
Apr 5 17:42:36 skapet sshd[32722]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:42:38 skapet sshd[26527]: Failed password for root from 203.34.37.62 port 45679 ssh2
Apr 5 17:42:38 skapet sshd[26527]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:42:41 skapet sshd[29912]: Invalid user db2inst1 from 203.34.37.62
Apr 5 17:42:41 skapet sshd[29912]: Failed password for invalid user db2inst1 from 203.34.37.62 port 46283 ssh2
Apr 5 17:42:41 skapet sshd[29912]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:42:43 skapet sshd[30349]: Failed password for root from 203.34.37.62 port 46898 ssh2
Apr 5 17:42:43 skapet sshd[30349]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:42:46 skapet sshd[25557]: Invalid user prueba from 203.34.37.62
Apr 5 17:42:46 skapet sshd[25557]: Failed password for invalid user prueba from 203.34.37.62 port 47495 ssh2
Apr 5 17:42:46 skapet sshd[25557]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:42:48 skapet sshd[5380]: Failed password for bin from 203.34.37.62 port 48087 ssh2
Apr 5 17:42:48 skapet sshd[5380]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:42:51 skapet sshd[23635]: Invalid user postgres from 203.34.37.62
Apr 5 17:42:51 skapet sshd[23635]: Failed password for invalid user postgres from 203.34.37.62 port 48658 ssh2
Apr 5 17:42:51 skapet sshd[23635]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:42:54 skapet sshd[2450]: Failed password for root from 203.34.37.62 port 49307 ssh2
Apr 5 17:42:54 skapet sshd[2450]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:42:56 skapet sshd[16673]: Failed password for root from 203.34.37.62 port 49910 ssh2
Apr 5 17:42:57 skapet sshd[16673]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:42:59 skapet sshd[17522]: Failed password for root from 203.34.37.62 port 50503 ssh2
Apr 5 17:42:59 skapet sshd[17522]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:43:02 skapet sshd[4633]: Invalid user mythtv from 203.34.37.62
Apr 5 17:43:02 skapet sshd[4633]: Failed password for invalid user mythtv from 203.34.37.62 port 51218 ssh2
Apr 5 17:43:02 skapet sshd[4633]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:43:05 skapet sshd[25728]: Failed password for root from 203.34.37.62 port 51849 ssh2
Apr 5 17:43:05 skapet sshd[25728]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:43:08 skapet sshd[10487]: Failed password for root from 203.34.37.62 port 52565 ssh2
Apr 5 17:43:08 skapet sshd[10487]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:43:10 skapet sshd[31156]: Failed password for root from 203.34.37.62 port 53264 ssh2
Apr 5 17:43:11 skapet sshd[31156]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 5 17:43:13 skapet sshd[31956]: Invalid user mmroot from 203.34.37.62
Apr 5 17:43:13 skapet sshd[31956]: Failed password for invalid user mmroot from 203.34.37.62 port 53958 ssh2
Apr 5 17:43:13 skapet sshd[31956]: Received disconnect from 203.34.37.62: 11: Bye Bye [preauth]
[Fri Apr 06 15:34:23] peter@skapet:~$ sudo pfctl -t bruteforce -vT showThe table data show us one more thing worth noting: All of these bruteforcers sent exactly one packet after they were blocked, and gave up right away when they noticed they were blocked.
91.197.131.24
Cleared: Thu Apr 5 20:22:29 2012
In/Block: [ Packets: 1 Bytes: 52 ]
In/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Block: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
200.11.174.131
Cleared: Thu Apr 5 19:09:30 2012
In/Block: [ Packets: 1 Bytes: 52 ]
In/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Block: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
203.34.37.62
Cleared: Thu Apr 5 17:43:13 2012
In/Block: [ Packets: 1 Bytes: 52 ]
In/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Block: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
[Sun Apr 01 22:58:02] peter@skapet:~$ sudo pfctl -t bruteforce -vT showThe two hosts kept coming, at a rate of roughly one attempt every ten seconds, and apparently ignored the fact that they were blocked in the packet filter rules and would be getting connection refused errors for each attempt.
58.51.95.75
Cleared: Sun Apr 1 22:05:29 2012
In/Block: [ Packets: 1 Bytes: 52 ]
In/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Block: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
58.214.5.51
Cleared: Sun Apr 1 14:06:21 2012
In/Block: [ Packets: 3324 Bytes: 199440 ]
In/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Block: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
61.91.125.115
Cleared: Sun Apr 1 03:10:05 2012
In/Block: [ Packets: 1 Bytes: 52 ]
In/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Block: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
61.160.76.123
Cleared: Sun Apr 1 14:07:08 2012
In/Block: [ Packets: 3262 Bytes: 195720 ]
In/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Block: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Out/Pass: [ Packets: 0 Bytes: 0 ]
Apr 2 14:10:06 skapet sshd[13332]: Invalid user rooter from 61.160.76.123They both kept going afterwards, at roughly the same rates as before. The host at 61.160.76.123 kept varying its rate and at one point sped up enough that it triggered the automatic bruteforce blocking.
Apr 2 14:10:06 skapet sshd[13332]: input_userauth_request: invalid user rooter [preauth]
Apr 2 14:10:06 skapet sshd[13332]: Failed password for invalid user rooter from 61.160.76.123 port 46578 ssh2
Apr 2 14:10:06 skapet sshd[13332]: Received disconnect from 61.160.76.123: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 2 14:10:14 skapet sshd[30888]: Invalid user rooter from 58.214.5.51
Apr 2 14:10:14 skapet sshd[30888]: input_userauth_request: invalid user rooter [preauth]
Apr 2 14:10:14 skapet sshd[30888]: Failed password for invalid user rooter from 58.214.5.51 port 47587 ssh2
Apr 2 14:10:14 skapet sshd[30888]: Received disconnect from 58.214.5.51: 11: Bye Bye [preauth]
Apr 3 00:36:24 skapet sshd[30287]: Received disconnect from 58.214.5.51: 11: Bye Bye [preauth]Before we go into further details, I have a question for you, dear reader: Did anything like this turn up in your authentication logs during the same rough time frame? If your logs show something similar, please drop me a line at (lightly obfuscated) peter at bsdly dot se.
Apr 3 00:36:33 skapet sshd[27318]: Invalid user clodia from 58.214.5.51
Apr 3 00:36:33 skapet sshd[27318]: input_userauth_request: invalid user clodia [preauth]
Apr 3 00:36:33 skapet sshd[27318]: Failed password for invalid user clodia from 58.214.5.51 port 58185 ssh2
Apr 3 00:36:33 skapet sshd[27318]: Received disconnect from 58.214.5.51: 11: Bye Bye [preauth]
by Peter N. M. Hansteen (noreply@blogger.com) atApril 09, 2012 05:11 PM
It take all kind of contributions to create a Linux distribution like Debian Edu / Skolelinux, and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big contributor to the Debian Edu Squeeze release manual.
Who are you, and how do you spend your days?
I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has occasionally been employed as a sysadmin.
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?
I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only reason my name's in the credits for the documentation is that I hang around on debian-l10n-english waiting for people to mention things they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of "localisation".
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?
These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the education system.
I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up as much of my free time as I want and no more, and lets me do everything I want a computer for without ever forcing me to spend money on the latest hardware.
Which free software do you use daily?
I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other words, I use a distinctly retro sort of desktop).
Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?
Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning with the people who make the decisions, but obviously if that worked you would hardly need a strategy.
Recently I have spent time with Skolelinux Drift AS on speeding up a Debian Edu / Skolelinux Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the process I discovered something very surprising. The reason the KDE menu was responding slow when using it for the first time, was mostly due to the way KDE find application icons. I discovered that showing the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the ping times between the client and the server were in the range 2-20 ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that the source of these NFS calls are access(2) system calls for non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required around 230 access(2) calls.
The KDE code seem to search for icons using a list of icon directories, and the list of possible directories is large. In (almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS requests. I am not the first one to discover this. I found a KDE bug report from 2009 about this problem, and it is still unsolved.
My solution to speed up the KDE menu was to create a package kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to these icon files in one of the first directories where KDE will look for them. This cut down the number of file accesses required to find one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package publicly available, so for now it is only available on request.
The bug report mention that this do not only affect the KDE menu and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and that is not really an option at the moment.
If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu (at) lists.debian.org.
About two weeks ago, I was interviewed via email about Debian Edu and Skolelinux by Bruce Byfield in Linux Weekly News. The result was made public for non-subscribers today. I am pleased to see liked our Linux solution for schools. Check out his article Debian Edu/Skolelinux: A distribution for education if you want to learn more.
Germany is a core area for the Debian Edu and Skolelinux user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.
Who are you, and how do you spend your days?
I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school "Westfalen-Kolleg Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given the opportunity to get further education in order to do the school examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This second chance is of value for those who want a better job perspective or failed to get a higher school examination being teens.
Besides teaching I was involved in developing online courses for a blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other information technology related projects. For about ten years I've been teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at the end of April this year.
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?
The first information about Skolelinux must have come to my attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only known to me) system at school by a well known Debian based system: Skolelinux.
Students and teachers appreciated the new system because of a better look and feel and an enhanced access to local media on thin clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI and to easily set up workstations using PXE was of very high value for the admin teachers.
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?
It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! So it was a perfect choice.
Being open source, there are no license problems and so it's possible to point teachers and students to programs like OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of high value to be able to adapt parts of the system to special needs of a school and to choose where to get support for this.
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?
Nothing yet.
Which free software do you use daily?
At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, LibreOffice.
Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?
Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more interested and hope to get multiplicators that way.
I dag omfavnet nok en kommune NUUGs FiksGataMi. Med 56 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via FiksGataMi.
I dag har FRiSK sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av PC-tetthet på Linux-skoler:
Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet
Oslo, 30 Mars 2012
Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller dårligere enn snittet i landet.
Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i Nord-Odal:
"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for pengene."
Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større PC-tetthet i skoler med Linux.
Om Skolelinux/Debian Edu
Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i Norge og verden.
Om FRiSK
Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
Kontaktperson
Knut Yrvin
Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
Epost: knuty at skolelinux.no
Mobil: +47 93 479 561
Referanser
I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.
Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for samarbeid med andre. Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår dette for enhver pris.
I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer sliter med uansett OS.
Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av skrivere og annen daglig drift.
Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er mer som krydder å regne.
Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli en jungel å bevege seg i.
Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er Bill G sine produkter.Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
Hvem har mest å tape på datalekkasjer. Google og Amazon, eller offentlig sektor?
Gjennom de siste par årene har offentlig sektors bruk av skytjenester vært diskutert heftig. Kritikerne hevder, med rette, at man ved å flytte data fra norsk offentlig sektor ut i skyen ikke har like god kontroll på dem som man har ved å drifte dem selv.
På den annen side viser Altinn-skandalen oss enda et eksempel på hvordan norsk offentlig sektor ikke evner å sikre våre mest kritiske data. Vi har ikke nødvendigvis kontroll selv om vi drifter selv.
Når data lekker fra private aktører som Google og Amazon, forsvinner kundene lynraskt. Google og Amazon har alt å vinne på sikkerhet og gode driftsrutiner. Det er det de lever av og det som sikrer deres eksistens.
Når data derimot lekker fra offentlig sektor, slik som Altinn, har ikke kundene — altså skattebetalerne — noe sted å stikke. De har ingen alternativer. De har ingen represalier. De har ingen ræv å plassere foten i.
Jeg har ingen ukritisk beundring overfor private aktører, men det er uomtvistelig at de har insentiver for å levere en bedre tjeneste enn hva offentlig sektor har.
I lys av dette er det viktig at norsk offentlig sektor gis muligheten til å flytte tjenester og data ut i skyen, dersom man ser det som formålstjenelig.
by Martin Bekkelund atMarch 27, 2012 09:16 AM
Næringsminister Trond Giske er av Dagens Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:
Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, men raskere hester.
I følge Patrick Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner andre kilder som også hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at kundene ville bedt om raskere hester .
Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
The same Debian Edu developer that did the last screen cast I published, Wolfgang Schweer, has created a new screen cast showing how to set up Kmail in Debian Edu Squeze to authenticate using Kerberos, allowing users to check their local email account without providing any password. The video is embedded here in quarter size, and also available from vimeo and download as a Ogg Theora file. Check it out below.
Download video as Ogg.
Når jeg snakker om IT-løsninger bruker jeg ofte metaforer som supertankere og robåter. Dette er hva jeg legger i metaforene.
En supertanker er en koloss av et skip. Det er stort, tungt, dyrt i drift, vanskelig å manøvrere og komplisert å vedlikeholde.
En robåt er supertankerens rake motsetning. Den er liten, lett, billig i drift, enkel å manøvrere og lett å vedlikeholde.
Og viktigst av alt — siden robåten er en så enkel konstruksjon kan hvem som helst studere arkitekturen, forstå hvordan den fungerer, bidra til å forbedre den og gjøre endringer på den.
Jeg bruker metaforen om supertankere og robåter ganske ofte. Supertankere er illustrerende for hvordan mange tenderer å bygge IT-løsninger. Når en komplisert virkelighet gjenspeiles i komplekse løsninger, blir løsningene som supertankere. Når løsningene derimot blir enkle og transparente, blir de som robåter.
At verden er kompleks betyr ikke at IT også må være komplisert. Komplisert er ikke noe IT er, det er noe vi velger at det skal være. Det er dette som er så nydelig med IT — at siden den er så abstrakt lar den oss fremstille en kompleks virkelighet på en enkel måte.
by Martin Bekkelund atMarch 23, 2012 09:12 AM
I lys av Altinn-skandalen har jeg lyst til å sette fokus på to momenter som har blitt debattert:
For å illustrere spørsmålene vil jeg benytte to historier.
Da jeg jobbet som senior løsningsarkitekt innen ERP ble vi invitert med i en anbudskonkurranse om å levere et system for å håndtere såkalt tredjepartslogistikk. Ettersom ERP-systemet vi leverte ikke støttet tredjepartslogistikk måtte dette utvikles fra bunnen av.
I den samme anbudskonkurransen deltok også en konkurrerende leverandør med et ERP-systemm som støttet tredjepartslogistikk rett ut av boksen.
Hvis du som beslutningstaker på dette tidspunkt skal gjøre en vurdering, er det åpenbart at du vil velge en standardisert løsning som leverer det du trenger ut av boksen. Å utvikle noe fra bunnen av regnes som mer risikabelt enn å bruke noe som eksisterer fra før, ettersom nyutviklede løsninger ikke er like grundig testet for feil. Dermed øker også kostnadene.
Men med i enhver vurdering følger også en økonomisk vurdering. Den skreddersydde løsningen vi tilbød kostet bare en tredjedel av konkurrentens standardiserte løsning. Kunden valgte oss til å skreddersy løsningen, som ble levert etter tid og budsjett og uten graverende feil.
Poenget med denne anekdoten er å belyse at standardisert hyllevare ikke er en garanti for verken lavere pris eller ditto risiko. Altinn er et eksempel på hvordan bruk av standardkomponenter ikke er en garanti for et godt resultat. Altinn II har kostet over en milliard å utvikle, og er for tiden slått av på grunn av feil.
I en senere jobb arbeidet jeg som prosjektleder for en kunde hvor flere leverandører var involvert. Vi leverte prosjektledelse, arkitektur og utvikling, andre leverte drift og utvikling. Prosjektet var nettsidene til supporterklubben til en engelsk fotballklubb.
Problemstillingen høres triviell ut, men bruksmønsteret er ikke helt ulikt Altinn. Hver gang det var kamp ble nettsidene invadert av store mengder supportere som blant annet ville diskutere i forumene, chatte og følge kampen på nett. Resultatet var at nettsidene gikk ned.
Da jeg kom inn som prosjektleder var situasjonen betent. Kunden var forbannet og fortvilelse preget prosjektdeltakerne. Ved en tilfeldighet snakket jeg en dag med driftsleverandøren vi vanligvis benyttet, men som ikke driftet denne kunden. I et øyeblikk av overmot og koffeinrus påstod de at de kunne holde nettsidene oppe med halvparten av serverparken.
Jeg ga dem ett forsøk. Kunne de holde nettsidene oppe gjennom en hel kamp, med halvparten av ressursene, skulle jeg overtale kunden til å bytte driftsleverandør.
Selv om ytelsen tidvis var redusert var sidene oppe hele kampen.
Poenget med denne anekdoten er å belyse at det er forskjell også på hvem som drifter løsningene for deg. Driftsproblemer løses ikke alene ved å bruke mer penger eller kjøpe flere servere. Hvis arkitekturen i løsningene er god, kan man ofte klare seg med få ressurser. Er arkitekturen derimot dårlig, vil selv de beste drifterne slite med å holde løsningen oppe.
IT-suksess kan ikke vedtas, skriver Digi.no. Jeg er helt enig. IT-suksess handler gjerne om teknologivalg, men langt mer om teknologikompetanse. En suksess blir ikke til uten kompetente mennesker både hos dem som skal anskaffe og hos dem som skal levere løsningene.
Verden er et komplisert sted, men det betyr ikke at vi trenger å gjøre løsningene like kompliserte. Tvert imot, at et problem er komplisert fordrer en desto enklere løsning for at problemet eller løsningen skal bli forstått.
Når jeg snakker om IT-løsninger snakker jeg ofte om supertankere og robåter. Når en komplisert virkelighet gjenspeiles i komplekse løsninger, blir løsningene som supertankere — store, dyre og lite manøvrerbare. Når løsningene derimot blir enkle og transparente, blir de som robåter — små, enkle å forstå, billige og enkle å manøvrere.
Jeg foreslår at offentlig sektor for fremtiden fokuserer på robåtene.
by Martin Bekkelund atMarch 22, 2012 10:48 AM
De siste årene har Altinn hatt store problemer med oppetid når selvangivelsen kommer. I går toppet skandalen seg ved at personopplysninger kom på avveie. Hva går egentlig galt?
Det er mye som kan sies om Altinn, men først og fremst er det veldig trist. Trist fordi det har kostet mye tid, mye penger og spesielt fordi det nå også lekker personopplysninger fra løsningen.
Etter å ha svidd av beløp i milliardklassen sitter vi nå igjen med en løsning som er skrudd av fordi den ikke fungerer som den skal.
På Facebook i går dro jeg paralleller til hvordan Facebook med 850 millioner brukere har god ytelse og oppetid, mens Altinn med 5 millioner brukere verken klarer å holde seg oppe eller holde data sikre. Parallellen var delvis en fleip, men den hadde også et seriøst poeng: Det er ingen teknologisk sammenheng mellom antall brukere og ytelse og tilgjengelighet. Problemene ligger i arkitekturen, noe som også er godt dokumentert i en DNV-rapport.
Jeg skal vokte meg vel for å kritisere eksisterende arkitektur, all den tid jeg ikke kjenner den i detalj. Men når Altinn verken klarer å holde seg oppe eller å holde på personsensitive data, er det et uomtvistelig faktum at arkitekturen er et resultat av slett arbeid.
Det er ikke bare pinlig for staten som eier og involverte leverandører, det er pinlig for hele IT-bransjen fordi Altinn er med på å svekke omdømmet til en hel bransje.
Det har blitt stilt spørsmålstegn ved de økonomiske aspektene rundt driften. Skal vi betale mye penger for å skalere en tjeneste til et fenomen som kun inntreffer én gang i året?
Heldigvis trenger vi ikke å svare på spørsmålet.
I flere år har vi hatt løsninger for såkalt elastic computing, altså løsninger som bruker kapasitet ved behov — lite kapasitet når trafikken er lav, mer kapasitet når trafikken er høy. Man betaler kun for kapasiteten man bruker. Relativt sett er slike elastiske løsninger billige, spesielt når man nå ser på kostnaden ved å ha en milliardløsning stående avslått over flere dager.
Problemet med å bruke slike tjenester ligger ikke i teknologien, men i det norske lovverket. De siste par årene har det vært diskutert hvorvidt offentlig sektor skal få lov til å plassere personsensitive opplysninger om norske borgere i utenlandske løsninger som Amazon og Google. Men selv om lovverket er til hinder for bruk av utenlandske tjenester, er det ingenting i veien for å bruke norske løsninger.
Ser man Altinn-problemet i en større kontekst, bør det avstedkomme noen nye refleksjoner omkring debatten om Datalagringsdirektivet og e-valg. Historien har vist at innsamlet informasjon kommer på avveie og at løsninger manipuleres og hackes. Når det gjelder offentlige tjenester som håndterer våre grunnleggende samfunnsverdier som skatt, kommunikasjon, personvern og valg er det ikke bare uheldig, det er uakseptabelt.
by Martin Bekkelund atMarch 21, 2012 08:57 AM
Typisk hjerne etter et Damian-foredrag
Oslo Perl Mongers ønsker å invitere til åpent medlemsmøte med Open Source legenden Damian Conway! Foredragene hans er sykt morsomme og minneverdige (bare spør de som var på “Fun With Dead Languages” foredraget i høst) så dette blir dritkult! 
Foredraget er gratis og åpent for alle.
Damian beskriver foredraget sitt på følgende vis:
Watch in terror as Damian writes a Perl program to extract square roots using nothing but quantum mechanics, general relativity, and the very fabric of the space-time continuum.
Along the way we’ll also investigate: Witt genstein’s dark secret; the diminishing returns of physical computation; Roman philosophy; when Super Science Adventures go wrong; the greatest Lego kit of all time; the secret identity of Sith; carbon logic vs silicon logic; the giants of 1930′s physics; elementary spin-half quanta under relativistic motion; CAT scans; Will Smith; bongos; drunken bets involving penguins; algorithmic consistency; God’s dice and the problem of free will; intrinsic self-inconsistency; the many worlds outside Copenhagen; and the inventor of stage diving.
What happens when Dirac meets Deutsch meets Damian? Mere anarchy is loosed upon the world.
Om Damian Conway:
Damian Conway is a well-known member of the international Open Source community. An entertaining and widely sought-after speaker and educator, he is the author of several technical books, as well as over 50 Open Source software modules. He runs an international IT training company – Thoughtstream – which provides developer training from beginner to masterclass level throughout Europe, North America, and Australasia.
Om Oslo Perl Mongers:
Oslo.pm er den eneste uavhengige faglig-sosiale foreningen for folk på østlandet som vil holde seg oppdatert på Perl, CPAN samt miljøene og infrastrukturen tilknyttet disse teknologiene. Foreningen er basert i Oslo, ble stiftet i 2002, har ca. 160 medlemmer og avholder faste medlemsmøter første onsdag hver måned.
Dette blir bra!
by sjn atMarch 20, 2012 09:46 PM
Elsket. Hatet. Meningene om Steve Jobs er mange. Men uansett hva man måtte mene om den kontroversielle Apple-gründeren er det uomtvistelig at han har vært en av teknologibransjens mest betydningsfulle menn. Dette er mine tanker om Steve Jobs’ betydning, basert på biografien av Walter Isaacson.
Foto: Albert Watson
Like mye som mannen, ble også Apple-produktene elsket og hatet. Elsket av dem som ønsker at teknologi skal være verktøy for å nå andre mål. Hatet av dem som ønsker å hacke og cracke og modifisere sine egne produkter. Apple-produkter har aldri vært kjent for transparens og fleksibilitet. Leser man biografien forstår man også hvorfor. Steve Jobs var manisk overbevist om at maskinvare og programvare måtte integreres tett og overlate lite til brukeren for å gi en optimal brukeropplevelse.
I en tid da sikkerhetsproblemer, virus og datainnbrudd bidrar til å redusere tillit til teknologien, er det lett å forstå Jobs’ overbevisning. Teknologi er ikke noe brukeren skal ta stilling til kun for teknologiens skyld. Teknologi er et verktøy for å løse andre oppgaver.
Det var i denne balansegangen mellom frihet og kontroll at kontroversene om både Apple og Steve Jobs oppstod. Mange har — med rette — hevdet at Apple er kontroll- og overvåkningskåte, hovedsaklig ute etter å låse brukerne inne. Det tror jeg er riktig. Samtidig tror jeg, etter å ha lest biografien, ikke at motivasjonen har vært drevet av verken økonomiske interesser eller ønsker om å frata brukerne kontroll. Jeg tror det ligger i kombinasjonen av en manisk fokus på brukeropplevelsen, kombinert med Steve Jobs’ forkjærlighet for egne produkter. Man kan tolke Jobs dithen at det å tukle med Apples egne produkter var noe man ikke kunne tillate brukeren, for det ville ødelegge den perfekte opplevelsen.
I biografien får man også innblikk i Jobs’ lederstil og hvordan han pisket mennesker rundt og bøyde virkeligheten til å passe til sine ønsker. Jeg får inntrykk av at Jobs’ lederstil var et resultat av et umodent sinn med en manisk visjon om hvordan produktene burde være, og dermed ble rasende når andre ikke leverte i henhold til disse visjonene.
Etter å ha lest biografien er jeg nokså sikker på at Apples suksess er et resultat av Steve Jobs’ arbeid, selvfølgelig i kombinasjon med dyktige mennesker som Jonathan Ive, Tim Cook, Jon Rubinstein, Tony Fadell og Ron Johnson. Men uten Steve Jobs hadde nok Apple inngått langt flere design- og ingeniørmessige kompromisser enn hva har vært tilfelle. Der ligger nok også årsaken til deres suksess — ingen kompromisser.
Biografien til Isaacson er vel verdt å lese. Det krever riktignok en viss teknologiinteresse, men uavhengig av hvorvidt man elsker eller hater Apple bringer biografien lystig lesing, god humor, masse innsikt og nøytrale refleksjoner. Biografien kjøper du hos Amazon for $17 USD.
Kjøper du boken via Amazon tjener jeg 4,- kroner. Les mer…
by Martin Bekkelund atMarch 20, 2012 10:47 AM
Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. Et eksempel er oppslaget i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget for diskusjonen har vært undersøkelsen Monitor 2011, som bruker informasjon fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det bekreftet med offentlige kilder.
Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).
Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
Debian Edu / Skolelinux users are spread all across the globe. The second inteview after the Squeeze release was publised is with John Ingleby, a teacher and long time Linux user in United Kingdom.
Who are you, and how do you spend your days?
I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical author/trainer while my children attended the school, and I also contributed to the Schoolforge UK community with the aim of encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six years ago we had about 50 schools interested in some way, but we weren't able to convert many of them into sustainable installations.
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?
Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in London which I attended. However at that time our school network had just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems have always been rather problematic, and we never built a GUI for the LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all these things we decided to try it.
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?
By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart from that I have always believed in the same "sustainable computing" goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and low-cost IT environment for schools. From my own experience I know that a part-time person can teach and manage a network of about 25 Linux computers, but it would take much more of my time if we had proprietary software everywhere.
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?
As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and how you're organised, and what your procedures are for dealing with various things such as editing manual pages and so-on. The only English language mailing list seems to be for developers as well as users, so my inbox needs heavy pruning each day!
Which free software do you use daily?
Besides the software already mentioned at school we use Samba, OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if that counts...)
Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?
That's a tough question! For very many years UK schools installed and taught only proprietary software, so that at the highest levels the notion of "computer" means simply "proprietary office applications". However, schools today are experiencing budget constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows XP. At the same time, we have students showing teachers how to use iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no longer quite so automatic. What is more, our government at last realised that we need people with programming skills, so they're putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.
I don't really know what strategy is going to get UK schools to use free software, but building an active community of Skolelinux/Debian Edu users in this country has to be part of it.
Bruk av fonter på web har alltid vært til hodebry for webdesignere. Utfordringer finnes fortsatt, men nye tjenester og moderne nettlesere åpner for flere muligheter enn tidligere.
Når man tidligere skulle variere fontbruk på nettsteder var man begrenset til fonter som var installert på brukerens datamaskin (klienten). Og ettersom utvalget varierte mellom Linux, Mac og Windows var det naturlig nok ikke et veldig stort spillerom. Spesielt Windows lider under dårlig håndtering av fonter.
I dag er situasjonen noe annerledes. Nye nettjenester lar klienten laste fonter over nett, i stedet for å bare være begrenset til de som er installert på klienten.
For en tid tilbake startet jeg et abonnement hos tjenesten Typekit. Jeg har stort sett vært fornøyd med tjenesten, til tross for at den koster noen kroner og tidvis laster tregt. Nå har jeg byttet ut Typekit til fordel for Google Web Fonts. Begge tjenester har noen fordeler og ulemper, som jeg har sammenliknet svært subjektivt for mine behov i følgende tabell:
| Beskrivelse | Typekit | Google Web Fonts |
|---|---|---|
| Pris | 50 USD per år | Gratis |
| Open Source-fonter | Nei | Ja |
| Profesjonelle fonter | Ja | Noen |
| Ytelse | Grei | Bra |
| Må være registrert | Ja | Nei |
I skrivende stund bruker jeg overskrifter med fonten Ubuntu og tekst med Open Sans, to rene og lettleste fonter jeg er svært glad i.
Et tredje alternativ er å plassere fontene du skal bruke på egen webserver. Da har du kontroll over fontene og ytelsen.
Jeg har valgt Google på grunn av pris, ytelse og bruk av open source-fonter.
by Martin Bekkelund atMarch 16, 2012 09:39 AM
Documentation in Debian Edu is provided in several languages, and it is important to make it both easy to contribute and to keep the translated versions in sync. To do this we have come up with what we believe is a very efficient work flow.
This setup work very well, but have a few issues. The biggest issue is that the docbook support we use in moinmoin is not actively maintained. The docbook support is also buggy, and our build system contain workarounds to make sure the generated docbook is usable despite these bugs.
If you want to have a look at our setup, it is all there in the debian-edu-doc package.
34 timer etter at vi forlot hotellet i Kampala, har vi endelig kommet oss tilbake til fedrelandet. Nå gjenstår en del rapportskriving. I mellomtiden kan du kose deg med disse bildene. Du kan trykke på dem for større utgaver, og bruke piltastene for å navigere.
Kunnskap gir økt levestandard og teknologi er et effektivt verktøy for å spre kunnskap. Dette er bakgrunnen for oppholdet i Uganda.
Gjennom to uker med intens jobbing er neshornsafari hos Ziwa Rhino Sanctuary den eneste fritidsaktiviteten vi har hatt tid til. Denne kompisen har en vekt på omlag ett tonn, en toppfart på 55 km/t og et svært varierende humør. Da er det best å holde seg nær et stort tre man kan klatre opp i.
Uganda er malarialand. I tillegg til sprøyter og piller er myggnett obligatorisk. Her fra Ziwa Rhino Sanctuary på et rom uten klimaanlegg og en temperatur oppunder 30°C.
Kampala er hovedstaden i Uganda. Her fotografert fra hotellrommet på Sheraton.
Nord i Uganda herjet Kony som verst. Det bærer samfunnet fortsatt preg av.
De færreste av oss kan forestille oss hvordan det er å leve med usikkerheten og utryggheten krig medfører. I dag er Gulu en trygg by i vekst, med en imøtekommende og utrolig glad befolkning.
En typisk landsby rett nord for Gulu.
Denne glade gjengen møtte oss i en landsby nord for Gulu. Slike blir en i godt humør av.
Dette er en av hovedveiforbindelsene mellom Uganda og Sudan. Her finner vi trailere på 30 tonn, biler, fotgjengere og motorsykler i en salig miks. Hullene er ekstreme, det samme er vaskebrettene, og veltede trailere er et daglig syn. Og når regnsesongen er her kan man bare forestille seg hvordan det blir.
Veltet trailer. Slike så vi daglig. Med tanke på bildet over er det utrolig at de begir seg ut på disse veiene i det hele tatt.
En stor andel av befolkningen i Uganda har HIV. Jeg besøkte blant annet et ungdomssenter som blant annet bedriver informasjonsarbeid, HIV-testing og omskjæring (fordi man her mener at omskjæring reduserer risikoen for å bli smittet).
Ekvator krysser Uganda. Derfor blir skyggene minimale. Faktisk har jeg klart meg uten solkrem, fordi sola kommer rett ned.
Adungu, tradisjonelt instrument med fet lyd. Ønsker meg en.
Vannhull i en landsby nord for Gulu. Det står dårlig til med likestillingen i det ugandiske samfunnet.
Tilgang til strøm finner man hovedsaklig i de store byene. Og selv her er strømforsyningen ustabil, med store spenningsvariasjoner. Gjennom en natt er strømmen typisk vekk 3-4 ganger, noe man merker godt når klimaanlegget skrur seg av. Vi kjøpte et spenningsvern for å sikre oss mot voltage spikes.
by Martin Bekkelund atMarch 15, 2012 08:57 AM
Keeping in mind Oslo.pm’s two-step .plan:
Damian Conway is coming to Oslo, and just like last August, Oslo.pm and Redpill Linpro will be organizing courses!
There are 12 seats available each day, so don’t wait too long to sign up. Also, a portion of the profits will go to fund Oslo.pm’s other activities in 2012.
Looking forward to see Damian in action again!
by sjn atMarch 15, 2012 07:20 AM
I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. Lysark er tilgjengelige allerede og video-opptak kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik likevel.
Første ut i serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet etter at ny versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte styremedlem i foreningen Fri programvare i Skolen (FRiSK) som organiserer Skolelinux-utviklingen og daglig leder i Skolelinux Drift AS, selskapet prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen SLX Debian Labs som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den veien.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot slutten.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på admin-siden).
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv sette slike krav til leverandørene.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via alle programarkivene som finnes.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?
Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet Spark med Mer OS og KDE Active Plasma).
Mens videoen av Joseph Kony går som en farsott verden over, har jeg brukt de siste dagene på å reise rundt i området hvor Kony herjet som verst.
For tiden befinner jeg meg i Uganda på jobb, med kollega Christer, som et ledd i et bistandsprosjekt i regi av UNICEF. En del av jobben innbefatter reising i områder herjet av krig og sykdom. Jeg har blant annet besøkt både Kitgum og Gulu, to byer hvor Kony herjet som verst og som også led under Idi Amin. Gulu var ikke bare hovedsete for LRA, det er også en av byene som har hatt det verste ebola-utbruddet i historien.
Man kan spørre seg hva som får en trygghetssøkende nordmann til å oppsøke slike steder. Faktum er derimot at Nord-Uganda har blitt et trygt sted å ferdes. Kony har forsvunnet, det samme har Ebola og området er i dag i sterk vekst.
Uganda er et spesielt land, hvor kontrastene er ekstreme. På det beste finner man luksushoteller og en levestil som minner om vår egen. På det verste finner man mennesker som lever i ekstrem fattigdom, uopplyste om blant annet helse, egne rettigheter og andre grunnleggende kunnskaper.
Jeg kunne skrevet mye om Uganda, men viser heller noen utvalgte bilder. Du kan trykke på bildene for store utgaver og bruke piltastene til høyre og venstre for å navigere.
Kunnskap gir økt levestandard og teknologi er et effektivt verktøy for å spre kunnskap. Dette er bakgrunnen for oppholdet i Uganda.
Gjennom to uker med intens jobbing er neshornsafari hos Ziwa Rhino Sanctuary den eneste fritidsaktiviteten jeg har hatt tid til. Denne kompisen har en vekt på omlag ett tonn, en toppfart på 55 km/t og et svært varierende humør. Da er det best å holde seg nær et stort tre man kan klatre opp i.
Uganda er malarialand. I tillegg til sprøyter og piller er myggnett obligatorisk. Her fra Ziwa Rhino Sanctuary på et rom uten klimaanlegg og en temperatur oppunder 30°C.
Kampala er hovedstaden i Uganda. Her fotografert fra hotellrommet på Sheraton.
Nord i Uganda herjet Kony som verst. Det bærer samfunnet fortsatt preg av.
De færreste av oss kan forestille oss hvordan det er å leve med usikkerheten og utryggheten krig medfører. I dag er Gulu en trygg by i vekst, med en imøtekommende og utrolig glad befolkning.
En typisk landsby rett nord for Gulu.
Denne glade gjengen møtte oss i en landsby nord for Gulu. Slike blir en i godt humør av.
Dette er en av hovedveiforbindelsene mellom Uganda og Sudan. Her finner vi trailere på 30 tonn, biler, fotgjengere og motorsykler i en salig miks. Hullene er ekstreme, det samme er vaskebrettene, og veltede trailere er et daglig syn. Og når regnsesongen er her kan man bare forestille seg hvordan det blir.
Veltet trailer. Slike så vi daglig. Med tanke på bildet over er det utrolig at de begir seg ut på disse veiene i det hele tatt.
En stor andel av befolkningen i Uganda har HIV. Jeg besøkte blant annet et ungdomssenter som blant annet bedriver informasjonsarbeid, HIV-testing og omskjæring (fordi man her mener at omskjæring reduserer risikoen for å bli smittet).
Ekvator krysser Uganda. Derfor blir skyggene minimale. Faktisk har jeg klart meg uten solkrem, fordi sola kommer rett ned.
Adungu, tradisjonelt instrument med fet lyd. Ønsker meg en.
Vannhull i en landsby nord for Gulu. Det står dårlig til med likestillingen i det ugandiske samfunnet.
Tilgang til strøm finner man hovedsaklig i de store byene. Og selv her er strømforsyningen ustabil, med store spenningsvariasjoner. Gjennom en natt er strømmen typisk vekk 3-4 ganger, noe man merker godt når klimaanlegget skrur seg av. Vi kjøpte et spenningsvern for å sikre oss mot voltage spikes.
by Martin Bekkelund atMarch 12, 2012 02:01 PM
This weekend we finally published the first stable release of Skolelinux / Debian Edu based on Debian/Squeeze. The full announcement is available from the project announcement list. Now is a good time to test if it you have not done so already.
I plan to present the new version at a NUUG meeting on tuesday. I look forward to seeing you there if you are in Oslo, Norway.
Inspired by the interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux community. This was so popular that I believe it is time to move to a more international audience.
While Debian Edu and Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in Europe, there are users all around the globe. One of those far away from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, and am happy to share the response with you. :)
Who are you, and how do you spend your days?
My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but I have always had an interest in computers. Another teacher teaches primary school IT, but apart from that I am the only computer person, so that means I am the network manager, technician and webmaster, also, and I help people with their computer problems. I teach python to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really appreciate the simplicity of Skolelinux.
How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?
In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I did various desperate searches for things like "school Linux server" and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading there it became clear that Skolelinux was going to solve all my problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my previous attempts to install Debian had ended in failure (I used Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and my school has run a Skolelinux network since Sarge.
What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?
For me the integrated setup. This is not just the server, or the workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian school. That describes me perfectly if you replace Norway with Japan.
What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?
The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who make the desktop beautiful. They create a good impression on people who don't need to understand how to use any of it, but who might be important to the school. School administrators or directors, for instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly default theme settings. It was my dream a few years back that some kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to customise something, then suddenly the level of expertise required multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will help.
Which free software do you use daily?
Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my house, that's very useful for the family photos and music. At school the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still have windows). So that means we only use free software all day every day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are installed on every computer in school, irrespective of OS. We also have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.
Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?
Current trends are in our favour. Open source is big in industry, and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have to have Microsoft on everything. People complain to me much less about file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is also a selling point. This is all customised for schools. Where is the Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is budget.The trick is to convince people that the quality is not compromised when you stop paying and use free software instead. That is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser doesn't play flash, for example.
One of the Debian Edu developers, Wolfgang Schweer, just created a screen cast documenting how to create a lot of new users in LDAP on Debian Edu Squeeze. The video is embedded here in quarter size, and also available from vimeo and download as a Ogg Theora file. Check it out below.
Download video as Ogg.
by proyvind atMarch 05, 2012 11:01 PM
Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i FiksGataMi (hentet via Open311-søkegrensesnittet), og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk rapport #10791, der Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av for folkene i Hamar kommune!
Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
Received: from mo-p00-ob6.rzone.de ([2a01:238:20a:202:53f0::1])
by skapet.bsdly.net with esmtp (Exim 4.73)
(envelope-from )
id 1QFOdo-0001zq-E9
for bsdly@bsdly.net; Thu, 28 Apr 2011 12:40:25 +0200
DKIM-Signature: v=1; a=rsa-sha1; c=relaxed/relaxed; t=1303987210; l=2236144;
s=domk; d=edrenat.es;
h=Content-Type:Mime-Version:Subject:Reply-To:From:Date:X-RZG-CLASS-ID:
X-RZG-AUTH;
bh=CS67GJbTmE0wDhH/HieJqdndPSo=;
b=pNIf0dK3KnFhj/7mcP8KGm70V9/XxlPa/ALQSKRh0nBgWsT0mdoUxi2unepDaMlZMPW
cReoEgH/yMOF6T59Zf2X4fjrr358rU9hhxjQuV6lHwIpYoQWYwkxOqAB1iYL+SacIWspU
MYMrgju1GQLZps7hIeunhV0pfto8o4JeqqM=
X-RZG-AUTH: :KWgWcE6pb9/UNsdwkwZbgj6IM9/U3aYAugAbJE4rNBO+ejjApHAeOC4nD+Q=
X-RZG-CLASS-ID: mo00
Received: from PACO1 (cliente-98392.iberbanda.es [87.111.193.23])
by post.strato.de (jimi mo42) (RZmta 25.17)
with ESMTPA id J00252n3SABVBu ; Thu, 28 Apr 2011 12:29:29 +0200 (MEST)
peter@skapet:~$ sudo grep edrenat@edrenat.es /var/spool/exim/logs/main.logApparently they had, on more or less a monthly basis, so let's take a peek at the log entries for all of those messages:
2010-11-07 14:21:44 1PF5Bm-0006RI-KB <= edrenat@edrenat.es H=mo-p00-ob.rzone.de [81.169.146.162] P=esmtp S=251712 id=201011071353082974379@edrenat.es
2010-12-14 20:42:49 1PSaln-000255-PQ <= edrenat@edrenat.es H=mo-p00-ob.rzone.de [81.169.146.162] P=esmtp S=759434 id=201012141954165325931@edrenat.es
2011-01-30 21:13:30 1PjdeA-0001Nn-If <= edrenat@edrenat.es H=mo-p00-ob.rzone.de [81.169.146.161] P=esmtp S=1905781 id=201101302042161777948@edrenat.es
2011-02-22 21:59:05 1PrzIX-0006jv-7x <= edrenat@edrenat.es H=mo-p00-ob.rzone.de [81.169.146.162] P=esmtp S=1227270 id=201102222041571040455@edrenat.es
2011-04-28 12:40:26 1QFOdo-0001zq-E9 <= edrenat@edrenat.es H=mo-p00-ob6.rzone.de [2a01:238:20a:202:53f0::1] P=esmtp S=2210478 id=201104281225569454004@edrenat.es
peter@skapet:~$ for foo in 1PF5Bm-0006RI-KB 1PSaln-000255-PQ 1PjdeA-0001Nn-If 1PrzIX-0006jv-7x 1QFOdo-0001zq-E9; do sudo grep $foo /var/spool/exim/logs/main.log ; doneThis tells us that they've consistently sent to an address that features only on my website and has never been used as a sender or return address and has never been signed up for any mailing list of any kind. We also see that all the messages bar one pass the initial DKIM validity test.
2010-11-07 14:21:43 1PF5Bm-0006RI-KB DKIM: d=edrenat.es s=domk c=relaxed/relaxed a=rsa-sha1 t=1289136101 l=251099 [verification failed - signature did not verify (headers probably modified in transit)]
2010-11-07 14:21:44 1PF5Bm-0006RI-KB <= edrenat@edrenat.es H=mo-p00-ob.rzone.de [81.169.146.162] P=esmtp S=251712 id=201011071353082974379@edrenat.es
2010-11-07 14:21:44 1PF5Bm-0006RI-KB => peter <bsdly@bsdly.net> R=localuser T=local_delivery
2010-11-07 14:21:44 1PF5Bm-0006RI-KB Completed
2010-12-14 20:42:46 1PSaln-000255-PQ DKIM: d=edrenat.es s=domk c=relaxed/relaxed a=rsa-sha1 t=1292355762 l=766689 [verification succeeded]
2010-12-14 20:42:49 1PSaln-000255-PQ <= edrenat@edrenat.es H=mo-p00-ob.rzone.de [81.169.146.162] P=esmtp S=759434 id=201012141954165325931@edrenat.es
2010-12-14 20:42:49 1PSaln-000255-PQ => peter <bsdly@bsdly.net> R=localuser T=local_delivery
2010-12-14 20:42:49 1PSaln-000255-PQ Completed
2011-01-30 21:13:26 1PjdeA-0001Nn-If DKIM: d=edrenat.es s=domk c=relaxed/relaxed a=rsa-sha1 t=1296418396 l=1927465 [verification succeeded]
2011-01-30 21:13:30 1PjdeA-0001Nn-If <= edrenat@edrenat.es H=mo-p00-ob.rzone.de [81.169.146.161] P=esmtp S=1905781 id=201101302042161777948@edrenat.es
2011-01-30 21:13:30 1PjdeA-0001Nn-If => peter <bsdly@bsdly.net> R=localuser T=local_delivery
2011-01-30 21:13:30 1PjdeA-0001Nn-If Completed
2011-02-22 21:59:03 1PrzIX-0006jv-7x DKIM: d=edrenat.es s=domk c=relaxed/relaxed a=rsa-sha1 t=1298408169 l=1240300 [verification succeeded]
2011-02-22 21:59:05 1PrzIX-0006jv-7x <= edrenat@edrenat.es H=mo-p00-ob.rzone.de [81.169.146.162] P=esmtp S=1227270 id=201102222041571040455@edrenat.es
2011-02-22 21:59:06 1PrzIX-0006jv-7x => peter <bsdly@bsdly.net> R=localuser T=local_delivery
2011-02-22 21:59:06 1PrzIX-0006jv-7x Completed
2011-04-28 12:40:21 1QFOdo-0001zq-E9 DKIM: d=edrenat.es s=domk c=relaxed/relaxed a=rsa-sha1 t=1303987210 l=2236144 [verification succeeded]
2011-04-28 12:40:26 1QFOdo-0001zq-E9 <= edrenat@edrenat.es H=mo-p00-ob6.rzone.de [2a01:238:20a:202:53f0::1] P=esmtp S=2210478 id=201104281225569454004@edrenat.es
2011-04-28 12:40:26 1QFOdo-0001zq-E9 => peter <bsdly@bsdly.net> R=localuser T=local_delivery
2011-04-28 12:40:26 1QFOdo-0001zq-E9 Completed
by Peter N. M. Hansteen (noreply@blogger.com) atMarch 05, 2012 04:42 PM
Av alle oppdrag man tar på seg, er kanskje det siste man kan forestille seg et prosjekt i Uganda. Men det er altså tilfelle.
Undertegnede og Christer representerer for tiden Friprogsenteret gjennom Norsk Form i et UNICEF-prosjekt i Kampala, Uganda. Vi skal ikke å gå ned i detaljene, men vi gir strategisk rådgivning til prosjektet som utvikler den såkalte Digital Drum, som du kan se mer om i denne videoen.
For teknologioptimister som oss er sannsynligvis dette prosjektet blant det mest meningsfylte man kan arbeide med. Teknologi som tradisjonelt sett er et usexy, nødvendig verktøy blir plutselig verktøyet for å hjelpe barn og unge til et bedre liv.
Uganda er blant verdens fattigste land. I følge Wikipedia og UNICEF er 50 % av befolkningen er under 15 år, forventet gjennomsnittlig levealder 42 år og 57 % av kvinnene har HIV. Å reise i et land med så store kontraster mellom fattig og rik setter ting i perspektiv. Her ser man virkelig klasseforskjeller.
Ellers er det interessant å betrakte dagligdagse ting vi tar for gitt, som telefon, strøm og nettilgang. Telefonen fungerer, men jeg kan ikke sende SMS, kun motta. Min telefonleverandør har åpenbart ingen roamingavtale, for jeg er uten nettilgang på mobilen (noe som sikkert er like greit, prisen tatt i betraktning). Strømforsyningen er svært ustabil. Under dagens middag gikk strømmen tre ganger. I tillegg er det store spenningsforskjeller, så vi har skaffet en dings for å sikre oss mot voltage spikes. Ellers er nettilgangen på hotellet 0,02 mbit/s, mens den på UNICEF-kontoret er langt bedre.
Av andre spesielle detaljer koster en bedre middag for to 250,- kroner på en god restaurant. Og da vi landet i Uganda startet vi begge med å ta ut en halv ugandisk gjennomsnittlig årslønn i minibanken. Hver. Det setter ting i perspektiv.
Foreløpig har vi kun oppholdt oss i Kampala, men skal i løpet av de kommende ukene ut i distriktene for å se på forholdene. Her er et par bilder fra de første dagene.
UNICEF HQ, Kampala, Uganda
Som om ikke utfordringene er store nok, er det også noen myter som må overvinnes.
Don’t ask…
Er man opptatt av kaffe er 1000 Cups stedet.
by Martin Bekkelund atMarch 05, 2012 06:17 AM
This weekend we wrapped up and published the third release candidate for Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze. The full announcement is available from the project announcement list. Check it out if you need a software solution for your school.
A complete feed is available in any of your favourite syndication formats linked by the buttons below.
![[RSS 1.0 Feed]](http://planet.debian.org/common/rss10.png)
![[RSS 2.0 Feed]](http://planet.debian.org/common/rss20.png)
![[Atom Feed]](http://planet.debian.org/common/atom.png)
![[FOAF Subscriptions]](http://planet.debian.org/common/foaf.png)
![[OPML Subscriptions]](http://planet.debian.org/common/opml.png)