Førstesiden
Bli medlem
Kontakt
Informasjon
Medlemsfordeler
Utvalg
Kalender
NUUG/HIO prisen
Dokumenter
Innmelding
Ressurser
Mailinglister
Wiki
Linker
Om de aktive
Kart
NUUG i media
Planet NUUG
webmaster@nuug.no
"So what system do you run on that laptop there?"and then it takes a bit of demonstrating that yes, the graphics runs with the best available resolution the hardware can offer, the wireless network is functional, suspend and resume does work, and so forth. And of course, yes, I do use that system when writing books and articles too. Apparently heavy users of other free operating systems do not always run them on their primary workstations.
"It's OpenBSD. xfce is the window manager, and on this primary workstation I tend to just upgrade from snapshot to snapshot."
"Really? But ..."
by Peter N. M. Hansteen (noreply@blogger.com) atAugust 18, 2017 04:24 PM
GNOME Internet Radio Locator 0.8.0 for GNOME 3 is available with reverse geocoding from geocode-glib.
The following functions in geocode-glib are called to find the nearest city from latitude and longitude:
location = geocode_location_new (lat, lon, GEOCODE_LOCATION_ACCURACY_CITY); reverse = geocode_reverse_new_for_location (location); place = geocode_reverse_resolve (reverse, error); name = geocode_place_get_town (place);
You can download the gnome-internet-radio-locator 0.8.0 development tree from https://git.gnome.org/gnome-internet-radio-locator
Debian GNU/Linux unstable i386
https://people.gnome.org/~ole/gnome-internet-radio-locator/debian/gnome-internet-radio-locator_0.8.0-1_i386.deb
Fedora 26 x86_64
https://people.gnome.org/~ole/gnome-internet-radio-locator/gnome-internet-radio-locator-0.8.0-1.fc26.x86_64.rpm
Ubuntu 17.04 amd64
https://people.gnome.org/~ole/gnome-internet-radio-locator/gnome-internet-radio-locator_0.8.0-1_amd64.deb
This release is built on GTK+ 3.0, GNOME Maps, libchamplain and gstreamer (gst-player).
Enjoy Free Internet Radio.
by oleaamot atAugust 13, 2017 01:23 PM
GNOME Internet Radio Locator 0.7.0 for GNOME 3 is available with Danmarks Radio Nyheder, P1, P2, P3 and a French translation by Claude Paroz.
You can download the gnome-internet-radio-locator 0.7.0 development tree from https://git.gnome.org/gnome-internet-radio-locator
Debian GNU/Linux unstable i386
https://people.gnome.org/~ole/gnome-internet-radio-locator/debian/gnome-internet-radio-locator_0.7.0-1_i386.deb
Fedora 26 x86_64
https://people.gnome.org/~ole/gnome-internet-radio-locator/gnome-internet-radio-locator-0.7.0-1.fc26.x86_64.rpm
Ubuntu 17.04 amd64
https://people.gnome.org/~ole/gnome-internet-radio-locator/gnome-internet-radio-locator_0.7.0-1_amd64.deb
This release is built on GTK+ 3.0, GNOME Maps, libchamplain and gstreamer (gst-player).
Enjoy Free Internet Radio.
by oleaamot atAugust 12, 2017 01:00 PM
On friday, I came across an interesting article in the Norwegian web based ICT news magazine digi.no on how to collect the IMSI numbers of nearby cell phones using the cheap DVB-T software defined radios. The article refered to instructions and a recipe by Keld Norman on Youtube on how to make a simple $7 IMSI Catcher, and I decided to test them out.
The instructions said to use Ubuntu, install pip using apt (to bypass apt), use pip to install pybombs (to bypass both apt and pip), and the ask pybombs to fetch and build everything you need from scratch. I wanted to see if I could do the same on the most recent Debian packages, but this did not work because pybombs tried to build stuff that no longer build with the most recent openssl library or some other version skew problem. While trying to get this recipe working, I learned that the apt->pip->pybombs route was a long detour, and the only piece of software dependency missing in Debian was the gr-gsm package. I also found out that the lead upstream developer of gr-gsm (the name stand for GNU Radio GSM) project already had a set of Debian packages provided in an Ubuntu PPA repository. All I needed to do was to dget the Debian source package and built it.
The IMSI collector is a python script listening for packages on the loopback network device and printing to the terminal some specific GSM packages with IMSI numbers in them. The code is fairly short and easy to understand. The reason this work is because gr-gsm include a tool to read GSM data from a software defined radio like a DVB-T USB stick and other software defined radios, decode them and inject them into a network device on your Linux machine (using the loopback device by default). This proved to work just fine, and I've been testing the collector for a few days now.
The updated and simpler recipe is thus to
To make it even easier in the future to get this sniffer up and running, I decided to package the gr-gsm project for Debian (WNPP #871055), and the package was uploaded into the NEW queue today. Luckily the gnuradio maintainer has promised to help me, as I do not know much about gnuradio stuff yet.
I doubt this "IMSI cacher" is anywhere near as powerfull as commercial tools like The Spy Phone Portable IMSI / IMEI Catcher or the Harris Stingray, but I hope the existance of cheap alternatives can make more people realise how their whereabouts when carrying a cell phone is easily tracked. Seeing the data flow on the screen, realizing that I live close to a police station and knowing that the police is also wearing cell phones, I wonder how hard it would be for criminals to track the position of the police officers to discover when there are police near by, or for foreign military forces to track the location of the Norwegian military forces, or for anyone to track the location of government officials...
It is worth noting that the data reported by the IMSI-catcher script mentioned above is only a fraction of the data broadcasted on the GSM network. It will only collect one frequency at the time, while a typical phone will be using several frequencies, and not all phones will be using the frequencies tracked by the grgsm_livemod program. Also, there is a lot of radio chatter being ignored by the simple_IMSI-catcher script, which would be collected by extending the parser code. I wonder if gr-gsm can be set up to listen to more than one frequency?
Since Susan Fowler blogged about her experience at Uber in February, the debate about sexism in tech has dominated IT and business news. Note that this debate is not new, and Fowler’s story isn’t all that different from many other stories we’ve heard before. It’s just that for once, finally, people were paying attention, and There Were Consequences. Then matters escalated in June with a string of revelations about sexism—not just discrimination, but full on sexual harassment.
Then came the apologies. Let me tell you about the apologies. The average response from a manager or venture capitalist accused of sexism went something like this:
I apologized unreservedly for my treatment of X. I realize now that my innocent jokes may have been misinterpreted. I’m actually a pretty nice guy, and X’s refusal to sleep with me had no impact whatsoever on my decision not to invest in her startup.
Then came the White Knights:
As a VC, I’m appalled to hear about my colleagues’ behavior towards women. I would like to reassure you all that Not All Men are like that. I myself am actually a pretty nice guy and completely innocent in all this.
Guys, it’s time to face the music. We have all been That Guy. We have all made sexist jokes, or laughed when others made them, or stood by silently while our male bosses, coworkers and colleagues ignored or patronized or belittled or humiliated women. We have all benefited from a system that eliminates close to 50% of our competition before the race has even started.
We are all complicit. We are all guilty.
So what do we do? Where do we go next?
First, take a deep breath, do a little soul-searching, and re-read that paragraph until any impulse, however minor, to say to yourself “OK, but not me” is gone. Yes, you too.
Next, if you’ve ever acted inappropriately towards a female coworker or friend or acquaintance, or stood by silently while others did, consider apologizing.
Third, vow to never do so again, and work hard to keep that vow. Respect the women around you as much as you respect the men. If someone around you acts or speaks inappropriately, speak up, even if there are no women present. Be proactive: make sure that women are given equal opportunity to join those career-building projects, and are included in those backstage chats where decisions are made. If you are hiring, seek out female candidates, keeping in mind that women have a tendency to underestimate their abilities and experience just as men have a tendency to overestimate them. If you are teaching, encourage and mentor female students. Reach out to them if they seem discouraged. Don’t wait until they drop out.
Open your eyes. Open your ears. Listen to the women around you. Believe them. Respect them. Be someone they can vent to and someone they can count on for support when push comes to shove.
You will slip up. When you do, apologize and vow to do better.
As a man, you are, and always have been, part of the problem. Accept it, and start being part of the solution.
by Dag-Erling Smørgrav atJuly 31, 2017 09:56 PM
I finally received a copy of the Norwegian Bokmål edition of "The Debian Administrator's Handbook". This test copy arrived in the mail a few days ago, and I am very happy to hold the result in my hand. We spent around one and a half year translating it. This paperbook edition is available from lulu.com. If you buy it quickly, you save 25% on the list price. The book is also available for download in electronic form as PDF, EPUB and Mobipocket, as can be read online as a web page.
This is the second book I publish (the first was the book "Free Culture" by Lawrence Lessig in English, French and Norwegian Bokmål), and I am very excited to finally wrap up this project. I hope "Håndbok for Debian-administratoren" will be well received.
Idea for pf tutorial: throttling of http abusers using pf and altq. /cc @pitrh @stucchimax— Dan Langille (@DLangille) April 16, 2017
by Peter N. M. Hansteen (noreply@blogger.com) atJuly 05, 2017 07:46 PM
Vi har akkurat fått vite at ØKOKRIM besluttet å oppheve beslag i regnskapene til IMC AS, som fungerte som registrar for domenenavnet popcorn-time.no. Vi mistenker opphevelsen er foranlediget av følgende uttalelse i lagmannsrettens kjennelse:
«Beslaget i Internet Marketing Consult AS' regnskaper er hjemlet i straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum, altså begrunnet i at de har betydning som bevis. Det som er beslaglagt er papirkopier av regnskapet og utskrifter fra regnskapssystemet av utgående fakturaer.
Tingretten uttaler om begrunnelsen for å opprettholde beslaget, og om forholdsmessigheten:
Ifølge Økokrim inneholder dokumentene informasjon om hvem som har bestilt domenenavnet. Retten legger dette til grunn, og det antas at dokumentene vil ha betydning som bevis i den senere straffesaken, jf. straffeprosessloven § 203 første ledd første punktum. Inngrepet er ikke ubegrunnet eller uforholdsmessig, jf. straffeprosessloven § 170a. Det vises blant annet til at IMC har tilgang til sine regnskaper elektronisk og kan be om papirkopi ved en henvendelse til politiet.
Tingretten foretar her ingen selvstendig vurdering av om det beslaglagte er egnet til å tjene som bevis som anført. Det synes åpenbart at utgående fakturaer vil kunne tjene som bevis for hvem som er eller har vært kunder, og dermed benyttet domenenavnet popcorn-time.no. Men for å foreta en forsvarlig vurdering av beslaget, er det nødvendig å vurdere de ulike deler av beslaget, herunder om øvrig regnskapsmateriale tjener dette formål. I og med at beslaget i regnskapet ble tatt 11. mars 2016, mens tingrettens kjennelse er avsagt 3. februar 2017, må det også fremkomme hvorfor det fortsatt er nødvendig å opprettholde beslaget. Både omfanget og tidsaspektet er også av vesentlig betydning for forholdsmessighetsvurderingen etter straffeprosessloven 170 a.»
Dette var virkelig gledelige nyheter.
Det er vanskelig å lese beslutningen(17-041336SAK-BORG/04) som noe annet enn en komplett seier, selv om dette bare er et trinn på stigen. Lagmannsretten kritiserer tingretten for å ikke tilstrekkelig behandle sakene og instruerer tingretten om å behandle følgende saker mer grundig.
"Kampen for frihet på Internet fortsetter med uforminsket engasjement!" sier NUUG-leder Hans-Petter Fjeld.
"Vi er dypt skuffet over tingrettens slette håndtverk og gleder oss over at lagmannsretten er enig med oss." - sier NUUG-leder Hans-Petter Fjeld
Økokrim tok i mars 2016 beslag i domenet popcorn-time.no. Det ble tatt beslag i domenet og det ble blant annet benyttet ransakelse av styreleder i ISPen som var i besittelse av domenet, der deres regnskap ble beslaglagt. Etter NUUG og EFNs syn er beslag av domener noe som kun kan skje etter dom, grunnet Grunnlovens forbud mot forhåndssensur.
NUUG er en ikke-kommersiell forening som arbeider for spredning av UNIX-lignende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen blev dannet i 1984 med det formål å øke interessen for bruk av UNIX, og å stimulere til utveksling av informasjon og erfaring mellom brukerer. NUUG er den norske greina av den internasjonale organisasjonen USENIX («The Advanced Computing Systems Association»). NUUG har i dag 267 personlige medlemmer og 42 firmamedlemmer.
EFN er en digital menneskerettighetsorganisasjon. Sentralt i dette arbeidet har de senere årene vært arbeide rettet mot sensur, overvåking og misbruk av håndhevelse av opphavsrettslovgivningen på internett. En viktig del av dette arbeidet er ytringsfrihet i IT-samfunnet, herunder særlig ytringsfrihet på internett. EFN er en del av den europeiske rettighetsorganisasjonen EDRi. EFN har i dag ca. 535 medlemmer. bestående av både personlige og ikke-personlige medlemmer.
NUUG-leder Hans-Petter Fjeld
epost sekretariat (at) nuug.no.
tlf +47 95728209
Interessert i politikk? Er du student som ønsker å tjene noen ekstra slanter ved siden av studiene?
Holder de ord er en partipolitisk uavhengig organisasjon med mål om å gjøre det enklere å følge med på norsk stortingspolitikk. Blant tjenestene vi tilbyr er en fullstendig løftedatabase som per i dag består av alle løftene fra de åtte stortingspartienes partiprogram for periodene 2009-2013 og 2013-2017.
I forbindelse med valgåret 2017 skal databasen oppdateres med løftene til alle partiene som er representert på Stortinget. Vårens siste landsmøte avsluttes 21. mai 2017. Da vil alle åtte parti på Stortinget ha vedtatt nye program for perioden 2017-2021. Totalt vil det erfaringsmessig da ha kommet om lag 7.000 nye løfter. Alle disse løftene skal inn i Holder de ords løftedatabase.
Dette er en manuell jobb. Hvert enkelt løfte i partiprogrammene kopieres over i et excel-ark og gis kategorier etter Stortingets kategorisystem. Noe omskrivningsarbeid må påregnes slik at løftene kan stå på egne ben, uten nødvendig kontekst. Dette importeres så til Holder de ords nettdatabase.
I tillegg innebærer jobben å grovsortere aktuelle løfter til bruk i Holder de ords chat bot. Egne retningslinjer for disse vil bli gitt. Denne delen av jobben vil ikke påvirke den totale arbeidsmengden.
Det inngås kontrakt hvor det avtales lønn per partiprogram. I utgangspunktet ser vi gjerne at den som påtar seg oppdraget kategoriserer alle eller flere enn to partiprogram. Ved for sen levering kan dagbøter påløpe.
Send en kort søknad som epost til Tiina Ruohonen og Hanna Tranås merket “Valgløfter” i emnefeltet.
by Hanna Tranås (hanna@holderdeord.no) atApril 19, 2017 07:57 PM
Fersk stortingsmelding viser at antall anmodningsvedtak har skutt i været. Meldingen viser en markant økning i antall saker som stortinget nå pålegger regjeringen å sette i verk.
Fredag 10. februar ble stortingsmelding nr. 17 (2016-2017) om anmodnings- og utredningsvedtak for forrige stortingssesjon overlevert Stortinget. Stortingsmeldingen er fremmet årlig siden 2000 og inneholder samtlige anmodningsvedtak som ble vedtatt av Stortinget i den foregående stortingssesjonen.
I stortingssesjonen 2015-2016 ble det fremmet 477 anmodningsvedtak, inkludert underpunktene som følger noen av anmodningsvedtakene. Dette er det høyeste antallet anmodningsvedtak som noen gang er fremmet i en stortingssesjon, og nesten dobbelt så mange som ble fremmet under den siste toppen i stortingssesjonen 2002-2003 (247 anmodningsvedtak). Den gang førte det høye antallet anmodningsvedtak til en debatt om stortingsregjereri.
Et høyt antall anmodningsvedtak kan gi utfordringer i ansvarsfordelingen mellom den lovgivende og utøvende makten. Disse utfordringene ble også diskutert ved årtusenskiftet, hvor Frøilandsutvalgets rapport fra 2002 inngikk i debatten om stortingsregjereri.
Stortinget utøver sin instruksjonsrett overfor regjeringen blant annet gjennom anmodningsvedtak. Disse begynner med formuleringen «Stortinget ber regjeringen…». Dette må ikke forveksles med en høflig anmodning, men er et konstitusjonelt bindende pålegg fra Stortinget til regjeringen. Ofte er det snakk om at Stortinget ber regjeringen om å utrede noe eller etablere et tiltak. Ofte kommer det også pålegg om å kontrollere noe. Mange ganger er anmodningene imidlertid av forvaltningsmessig karakter, noe som reiser spørsmål om anmodningsvedtak blir misbrukt.
Anmodningsvedtak er gyldige utover stortingsperioden. En minister som med overlegg ikke følger opp anmodningsvedtak kan stilles for riksrett og straffes med inntil fem års fengsel. Manglende oppfølging har aldri ført til riksrett, men det viser at det ligger sterke sanksjonsmuligheter bak Stortingets instruksjonsrett.
Etter 2003 sank antallet anmodningsvedtak betraktelig. Nedgangen ble godt hjulpet av at den rødgrønne regjeringen var en flertallsregjering. Fra 2005 til 2013 lå antallet anmodningsvedtak på mellom 7 og 33 per sesjon.
Anmodningsvedtak tar også opp mer av stortingets taletid. Holder de ord sitt referatsøk «Sagt i salen» viser også en kraftig økning i antallet innlegg som omtaler anmodningsvedtak. Bruken av «stortingsregjereri» har imidlertid ikke nådd det samme nivået som da begrepet sist var på moten ved årtusenskiftet.
Da Høyre og Fremskrittspartiet dannet mindretallsregjering i 2013 steg antallet anmodningsvedtak. Det var en spesielt kraftig økning fra i perioden 2014-16. Økningen må ses i sammenheng med det høye antallet asylsøkere som kom til Norge i 2015. Regjeringen inngikk flere asylforlik med Stortinget der oppfølgingspunktene defineres som anmodningsvedtak. Justis- og beredskapsdepartementet forvalter også da en tredjedel av anmodningsvedtakene som ble fattet i sesjonen 2015-2016. Av de om lag 168 anmodningsvedtakene fulgt opp av departementet sorterer 131 under innvandrings- og integreringsministeren.
Sentrale utfordringer knyttet til antallet anmodningsvedtak er Stortingets tillit til regjeringen, kompetansen den lovgivende makten har til å fatte fornuftige vedtak, regjeringens uavhengighet og Stortingets kontrollfunksjon av regjeringen.
Da Stortinget i 2004 debatterte det høye antallet anmodningsvedtak uttalte stortingspresident Jørgen Kosmo (AP) at antallet har «tatt helt av» og dette dette «forrykker balansen mellom storting og regjering». Inge Lønning (H) argumenterte for at «det skal ikke utøves makt uten at den som utøver makten, også har ansvaret for maktutøvelsen», men der konsekvensen av «et økende antall mer og mindre forpliktende anmodningsvedtak er at dette grunnprinsippet pulveriseres».
Mange anmodningsvedtak vil si at Stortinget i stor grad instruerer regjeringen. Dersom regjeringen har Stortingets tillit kunne en tenke seg at det ikke er nødvendig å instruere regjeringen i en serie saker. I denne stortingsperioden finnes det imidlertid flere eksempler på at Stortinget instruerer regjeringen på saker som i utgangspunktet burde være uproblematiske å overlate til regjeringen.
Eksempler:
Vedtak nr. 159, 9. desember 2015: Stortinget ber regjeringen følge opp at den forskriftspålagte plikta om alltid å vurdere barnets familie eller nære nettverk som mulig fosterheim ved omsorgsovertaking, blir praktisert.
En skulle i utgangspunktet tro at der er overflødig av Stortinget å instruere regjeringen til å følge opp vedtatt regelverk. Det samme gjelder løfter presentert i Sundvolden-erklæringen, regjeringens politiske plattform der blant annet karbonfangst- og lagring er omtalt:
«Regjeringen vil satse bredt på å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2, og ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst innen 2020.»
Likevel instruerer Stortinget regjeringen til å følge opp sin egen politiske plattform:
Vedtak nr. 685, 23. mai 2016: Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett CCS-anlegg for å bidra til at Norge når sitt nasjonale klimamål for 2020.
I et annet tilfelle instruerer Stortinget regjeringen på bevæpning av politiet i strid med løfter fra Sundvolden-erklæringen:
«Regjeringen vil åpne for generell bevæpning i de politidistrikter der politiet selv mener det er den beste løsningen.»
Vedtak nr 522, 5. mai 2015: Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens bevæpningspraksis med et ubevæpnet politi. Dette påvirker ikke tillatelsen til bevæpning etter våpeninstruksen i særskilte situasjoner.
Stortinget består av 169 representanter som er fordelt på 13 komiteer. Hver komité følger opp store samfunnsområder som, helt eller delvis, dekkes av flere departementer. I departementene og direktoratene er det 21 000 ansatte (2015). Der embetsverket består av fast ansatte som arbeider på spesialiserte felt over lengre tid, består Stortinget av representanter som velges for fire år av gangen og som ofte har skiftende ansvarsområder.
Gjennom embetsverket har forvaltningen en historikk på hvordan politikkområder styres og følges opp. Videre er forvaltningen underlagt forvaltningsloven med krav til utredning og habilitet som blant annet skal sikre rettferdig og transparent saksbehandling. Stortinget er ikke underlagt et slikt regelverk når den utøver sin instruksjonsrett.
Frøilandutvalget omtaler alle anmodningsvedtakene som ble vedtatt i sesjonene 1999-2000 og 2000-2001 som «en tankevekker»:
«En del av dem var rene anmodninger om videre utredning av saker, som Stortinget ønsket å få nærmere belyst. Men det gjenstår likevel en stor kategori, der Stortinget kan hevdes å ha grepet inn med bindende pålegg i enkeltsaker av til dels detaljert og forvaltningspreget karakter, på en måte som reiser spørsmål om dette er hensiktsmessig og forsvarlig.»
Dersom Stortinget i økende grad instruerer regjeringen i spesifikke saker øker sannsynligheten for at det fattes vedtak hvis implementering kan ha utilsiktede, negative konsekvenser. Løsrevne vedtak tilknyttet enkeltsaker gjør det også mer sannsynlig at Stortinget over tid vil fatte vedtak der tilsvarende saker håndteres på ulik måte.
Anmodningsvedtak medfører også ofte en kostnad som reduserer regjeringens handlingsrom. Regjeringen bør få anledning til å bestemme hvordan målene beskrevet i regjeringens forslag til statsbudsjett og komiteenes innstillinger skal oppfylles.
Eksempel:
Helse- og omsorgsdepartementet forvalter en tilskuddsordning til aktivitet for eldre som skal «motvirke ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser». Stortinget bevilger midler til ordningen, men det er regjeringen som tildeler midler i henhold til tilskuddsregelverket og tilskuddets formål.
Denne balansen forrykkes når Stortinget griper inn i tildelingsprosessen:
Vedtak nr. 999, 17. juni 2016: Stortinget ber regjeringen sørge for at kriteriene for tilskuddsordningen Aktivitet for seniorer og eldre under kap. 761, post 21, endres slik at Tjukkasgjengen kan omfattes av ordningen.
Dette er et eksempel på et vedtak som legger konkrete føringer på hvordan regjeringen skal oppnå sine mål. Her gir Stortinget konkrete føringer på hvem som skal få midler over statsbudsjettet. Tilskuddsordningen skal nå dekke Tjukkasgjengen, i tillegg til andre tiltak.
Stortinget har i denne perioden også gått langt i å instruere regjeringen i spørsmål om intern samhandling.
Eksempel:
Vedtak 707, 26. mai 2016: Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige tiltak for å sikre sømløs informasjonsflyt mellom forsvarsministeren, utenriksministeren og forsvarssjefen, slik at korrekt og oppdatert informasjon er tilgjengelig når slik informasjon er ønsket.
Mange av anmodningsvedtakene er utformet på en måte som gjør det vanskelig å avgjøre om de er fulgt opp eller ikke av regjeringen. I oppfølgingen av vedtak nr. 707 skriver Forsvarsdepartementet blant annet at de har etablert rutiner og møteserier mellom Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet, der representanter for Forsvaret og Forsvarsmateriell deltar. Det er vanskelig for Stortinget å avgjøre om tiltakene er nok for å sikre sømløs informasjonsflyt.
Stortingets mulighet til å instruere regjeringen, spesielt ved mindretallsregjeringer og i prinsipielle spørsmål, er legitim. Men det er bekymringsverdig med så mange anmodningsvedtak som vi nå ser. Utviklingen ble i 2002-03 beskrevet som dramatisk og eksplosiv, mens vi i dag har doblet antallet anmodninger. Mange og detaljerte anmodningsvedtak gir en rolleblanding mellom Stortinget og regjering.
Det er samtidig begrenset hvor mange saker stortingsrepresentantene kan behandle, vedta og følge opp på en tilstrekkelig måte. Det bør også være begrenset hvor mange anmodningsvedtak Stortinget pålegger forvaltningen å følge opp.
Bruk av flertallsmerknader i komiteinnstillinger kan være et alternativ til anmodningsvedtak siden oppfølgingen av disse alltid har vært en del av Stortingets kontrollarbeid. Flertallsinnstillinger vil heller ikke være bindende over stortingsperioden der innstillingen ble fattet. Siden årets stortingsmelding er tykkere enn noensinne bør alternative vedtaksformer for å fremme stortingsflertallets meninger vurderes.
by Herman Westrum Thorsen (herman.westrum.thorsen@gmail.com) atFebruary 14, 2017 08:57 AM
Mimes brønn er en nettjeneste som hjelper deg med å be om innsyn i offentlig forvaltning i tråd med offentleglova og miljøinformasjonsloven. Tjenesten har et offentlig tilgjengelig arkiv over alle svar som er kommet på innsynsforespørsler, slik at det offentlige kan slippe å svare på de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Du finner tjenesten på
I følge gammel nordisk mytologi voktes kunnskapens kilde av Mime og ligger under en av røttene til verdenstreet Yggdrasil. Å drikke av vannet i Mimes brønn ga så verdifull kunnskap og visdom at den unge guden Odin var villig til å gi et øye i pant og bli enøyd for å få lov til å drikke av den.
Nettstedet vedlikeholdes av foreningen NUUG og er spesielt godt egnet for politisk interesserte personer, organisasjoner og journalister. Tjenesten er basert på den britiske søstertjenesten WhatDoTheyKnow.com, som allerede har gitt innsyn som har resultert i dokumentarer og utallige presseoppslag. I følge mySociety for noen år siden gikk ca 20 % av innsynshenvendelsene til sentrale myndigheter via WhatDoTheyKnow. Vi i NUUG håper NUUGs tjeneste Mimes brønn kan være like nyttig for innbyggerne i Norge.
I helgen ble tjenesten oppdatert med mye ny funksjonalitet. Den nye utgaven fungerer bedre på små skjermer, og viser nå leveringsstatus for henvendelsene slik at innsender enklere kan sjekke at mottakers epostsystem har bekreftet mottak av innsynshenvendelsen. Tjenesten er satt opp av frivillige i foreningen NUUG på dugnad, og ble lansert sommeren 2015. Siden den gang har 121 brukere sendt inn mer enn 280 henvendelser om alt fra bryllupsutleie av Operaen og forhandlinger om bruk av Norges topp-DNS-domene .bv til journalføring av søknader om bostøtte, og nettstedet er en liten skattekiste av interessant og nyttig informasjon. NUUG har knyttet til seg jurister som kan bistå med å klage på manglende innsyn eller sviktende saksbehandling.
– «NUUGs Mimes brønn var uvurderlig da vi lyktes med å sikre at DNS-toppdomenet .bv fortsatt er på norske hender,» forteller Håkon Wium Lie.
Tjenesten dokumenterer svært sprikende praksis i håndtering av innsynshenvendelser, både når det gjelder responstid og innhold i svarene. De aller fleste håndteres raskt og korrekt, men det er i flere tilfeller gitt innsyn i dokumenter der ansvarlig etat i ettertid ønsker å trekke innsynet tilbake, og det er gitt innsyn der sladdingen har vært utført på en måte som ikke skjuler informasjonen som skal sladdes.
– «Offentlighetsloven er en bærebjelke for vårt demokrati. Den bryr seg ikke med hvem som ber om innsyn, eller hvorfor. Prosjektet Mimes brønn innebærer en materialisering av dette prinsippet, der hvem som helst kan be om innsyn og klage på avslag, og hvor dokumentasjon gjøres offentlig. Dette gjør Mimes Brønn til et av de mest spennende åpenhetsprosjektene jeg har sett i nyere tid.» forteller mannen som fikk åpnet opp eierskapsregisteret til skatteetaten, Vegard Venli.
Vi i foreningen NUUG håper Mimes brønn kan være et nyttig verktøy for å holde vårt demokrati ved like.
by Mimes Brønn atFebruary 13, 2017 02:07 PM
Several years ago I wrote a series of posts on how to run EL6 with its root filesystem on tmpfs. This post is a continuation of that series, and explains step by step how to run CentOS 7 with its root filesystem in memory. It should apply to RHEL, Ubuntu, Debian and other Linux distributions as well. The post is a bit terse to focus on the concept, and several of the steps have potential for improvements.
The following is a screen recording from a host running CentOS 7 in tmpfs:
A build host is needed to prepare the image to boot from. The build host should run CentOS 7 x86_64, and have the following packages installed:
yum install libvirt libguestfs-tools guestfish
Make sure the libvirt daemon is running:
systemctl start libvirtd
Create some directories that will be used later, however feel free to relocate these to somewhere else:
mkdir -p /work/initramfs/bin
mkdir -p /work/newroot
mkdir -p /work/result
For simplicity reasons we’ll fetch our rootfs from a pre-built disk image, but it is possible to build a custom disk image using virt-manager. I expect that most people would like to create their own disk image from scratch, but this is outside the scope of this post.
Use virt-builder to download a pre-built CentOS 7.3 disk image and set the root password:
virt-builder centos-7.3 -o /work/disk.img --root-password password:changeme
Export the files from the disk image to one of the directories we created earlier:
guestfish --ro -a /work/disk.img -i copy-out / /work/newroot/
Clear fstab since it contains mount entries that no longer apply:
echo > /work/newroot/etc/fstab
SELinux will complain about incorrect disk label at boot, so let’s just disable it right away. Production environments should have SELinux enabled.
echo "SELINUX=disabled" > /work/newroot/etc/selinux/config
Disable clearing the screen on login failure to make it possible to read any error messages:
mkdir /work/newroot/etc/systemd/system/getty@.service.d
cat > /work/newroot/etc/systemd/system/getty@.service.d/noclear.conf << EOF
[Service]
TTYVTDisallocate=no
EOF
We’ll create our custom initramfs from scratch. The boot procedure will be, simply put:
/init (in the initramfs).tmpfs mount point.tmpfs mount point.switch_root to boot on the CentOS 7 root filesystem.The initramfs will be based on BusyBox. Download a pre-built binary or compile it from source, put the binary in the initramfs/bin directory. In this post I’ll just download a pre-built binary:
wget -O /work/initramfs/bin/busybox https://www.busybox.net/downloads/binaries/1.26.1-defconfig-multiarch/busybox-x86_64
Make sure that busybox has the execute bit set:
chmod +x /work/initramfs/bin/busybox
Create the file /work/initramfs/init with the following contents:
#!/bin/busybox sh
# Dump to sh if something fails
error() {
echo "Jumping into the shell..."
setsid cttyhack sh
}
# Populate /bin with binaries from busybox
/bin/busybox --install /bin
mkdir -p /proc
mount -t proc proc /proc
mkdir -p /sys
mount -t sysfs sysfs /sys
mkdir -p /sys/dev
mkdir -p /var/run
mkdir -p /dev
mkdir -p /dev/pts
mount -t devpts devpts /dev/pts
# Populate /dev
echo /bin/mdev > /proc/sys/kernel/hotplug
mdev -s
mkdir -p /newroot
mount -t tmpfs -o size=1500m tmpfs /newroot || error
echo "Extracting rootfs... "
xz -d -c -f rootfs.tar.xz | tar -x -f - -C /newroot || error
mount --move /sys /newroot/sys
mount --move /proc /newroot/proc
mount --move /dev /newroot/dev
exec switch_root /newroot /sbin/init || error
Make sure it is executable:
chmod +x /work/initramfs/init
Create the root filesystem archive using tar. The following command also uses xz compression to reduce the final size of the archive (from approximately 1 GB to 270 MB):
cd /work/newroot
tar cJf /work/initramfs/rootfs.tar.xz .
Create initramfs.gz using:
cd /work/initramfs
find . -print0 | cpio --null -ov --format=newc | gzip -9 > /work/result/initramfs.gz
Copy the kernel directly from the root filesystem using:
cp /work/newroot/boot/vmlinuz-*x86_64 /work/result/vmlinuz
The /work/result directory now contains two files with file sizes similar to the following:
ls -lh /work/result/
total 277M
-rw-r--r-- 1 root root 272M Jan 6 23:42 initramfs.gz
-rwxr-xr-x 1 root root 5.2M Jan 6 23:42 vmlinuz
These files can be loaded directly in GRUB from disk, or using iPXE over HTTP using a script similar to:
#!ipxe
kernel http://example.com/vmlinuz
initrd http://example.com/initramfs.gz
boot
For my project to find as many .no domains as possible, I needed a regexp for extracting valid domains. This task is made more fun by the inclusion of Norwegian and Sami characters in the set of valid characters.
In addition to [a-z0-9\-], valid dot-no domains can contain the
Norwegian æ (ae), ø (o with stroke) and å (a with
ring above) (Stargate,
anyone?) and a number of Sami characters. ŧ (t with stroke),
ç (c with cedilla) and ŋ (simply called “eng”) are some
of my favourites.
The following code will print only the first match per line, and
uses ŧ directly in the regexp.
1 2 | |
If we replace if with while we will print any match found
in the whole line.
1 2 3 | |
Because I’m afraid the regexp (specifically the non-ASCII characters)
may be mangled by being saved and moved between systems, I want to
write the Norwegian and Sami characters using their Unicode code points.
Perl has support for this using \x{<number>} (see
perl unicode)
1 2 3 | |
When using code points, I have to specify -CSD for the matching
to work. I am not really sure why this is required. If you can explain,
please comment or tell my by other means. As you can read in
perlrun,
-CSD specifies that STDIN, STDOUT, STDERR and all input and
output streams should be treated as being UTF-8.
Another problem is that if this last solution is is fed invalid UTF-8, it will die fatally and stop processing input.
1
| |
To prevent this happening I currently sanitize my dirty input using
iconv -f utf-8 -t utf-8 -c. If you have a better solution for
this, Perl or otherwise, please tell me!.
A simple regexp would match the valid characters for a length between
2 and 63 followed by .no. However, I wanted only and all
“domains under .no” as counted by Norid in their
statistics.
Norids definition of “domains under .no” are all the domains directly
under .no, but also domains under category domains i.e.
ohv.oslo.no and ola.priv.no. To get comparable results, I
have to collect both *.no and *.<category domain>.no
domains when scraping data.
The resulting “oneliner” I use is this…. It once was a oneliner, but with more than 10k characters in the regexp it was hard to manage. The resulting script builds up a regexp that is valid for all Norwegian domains using a list of valid category domains, all valid characters and other rules for .no domains.
For a few years now, I’ve been working on and off on a set of libraries which collect cryptography- and security-related code I’ve written for other projects as well as functionality which is not already available under a permissive license, or where existing implementations do not meet my expectations of cleanliness, readability, portability and embeddability.
(Aside: the reasons why this has taken years, when I initially expected to publish the first release in the spring or summer of 2014, are too complex to explain here; I may write about them at a later date. Keywords are health, family and world events.)
Two of the major features of that collection are the OATH Authentication Methods (which includes the algorithm used by Google Authenticator and a number of commercial one-time code fobs) and the Common Platform Enumeration, part of the Security Content Automation Protocol. I implemented the former years ago for my employer, and it has languished in the OpenPAM repository since 2012. The latter, however, has proven particularly elusive and frustrating, to the point where it has existed for two years as merely a header file and a set of mostly empty functions, just to sketch out the API. I decided to have another go at it yesterday, and actually made quite a bit of progress, only to hit the wall again. And this morning, I realized why.
The CPE standard exists as a set of NIST Interagency reports: NISTIR 7695 (naming), NISTIR 7696 (name matching), NISTIR 7697 (dictionary) and NISTIR 7698 (applicability language). The one I’ve been struggling with is 7695—it is the foundation for the other three, so I can’t get started on them until I’m done with 7695.
It should have been a breeze. On the surface, the specification seems quite thorough: basic concepts, representations, conversion between representations (including pseudocode). You know the kind of specification that you can read through once, then sit down at the computer, start from the top, and code your way down to the bottom? RFC 4226 and RFC 6238, which describe OATH event-based and time-based one-time passwords respectively, are like that. NISTIR 7695 looks like it should be. But it isn’t. And I’ve been treating it like it was, with my nose so close to the code that I couldn’t see the big picture and realize that it is actually not very well written at all, and that the best way to implement it is to read it, understand it, and then set it aside before coding.
One sign that NISTIR 7695 is a bad specification is the pseudocode. It is common for specifications to describe algorithms, protocols and / or interfaces in the normative text and provide examples, pseudocode and / or a reference implementation (sometimes of dubious quality, as is the case for RFC 4226 and RFC 6238) as non-normative appendices. NISTIR 7695, however, eschews natural-language descriptions and includes pseudocode and examples in the normative text. By way of example, here is the description of the algorithm used to convert (“bind”, in their terminology) a well-formed name to a formatted string, in its entirety:
6.2.2.1 Summary of algorithm
The procedure iterates over the eleven allowed attributes in a fixed order. Corresponding attribute values are obtained from the input WFN and conversions of logical values are applied. A result string is formed by concatenating the attribute values separated by colons.
This is followed by one page of pseudocode and two pages of examples. But the examples are far from exhaustive; as unit tests, they wouldn’t even cover all of the common path, let alone any of the error handling paths. And the pseudocode looks like it was written by someone who learned Pascal in college thirty years ago and hasn’t programmed since.
The description of the reverse operation, converting a formatted string to a well-formed name, is slightly better in some respects and much worse in others. There is more pseudocode, and the examples include one—one!—instance of invalid input… but the pseudocode includes two functions—about one third of the total—which consist almost entirely of comments describing what the functions should do, rather than actual code.
You think I’m joking? Here is one of them:
function get_comp_fs(fs,i)
;; Return the i’th field of the formatted string. If i=0,
;; return the string to the left of the first forward slash.
;; The colon is the field delimiter unless prefixed by a
;; backslash.
;; For example, given the formatted string:
;; cpe:2.3:a:foo:bar\:mumble:1.0:*:...
;; get_comp_fs(fs,0) = "cpe"
;; get_comp_fs(fs,1) = "2.3"
;; get_comp_fs(fs,2) = "a"
;; get_comp_fs(fs,3) = "foo"
;; get_comp_fs(fs,4) = "bar\:mumble"
;; get_comp_fs(fs,5) = "1.0"
;; etc.
end.
This function shouldn’t even exist. It should just be a lookup in an associative array, or a call to an accessor if the pseudocode was object-oriented. So why does it exist? Because the main problem with NISTIR 7695, which I should have identified on my first read-through but stupidly didn’t, is that it assumes that implementations would use well-formed names—a textual representation of a CPE name—as their internal representation. The bind and unbind functions, which should be described in terms of how to format and parse URIs and formatted strings, are instead described in terms of how to convert to and from WFNs. I cannot overstate how wrong this is. A specification should never describe a particular internal representation, except in a non-normative reference implementation, because it prevents conforming implementations from choosing more efficient representations, or representations which are better suited to a particular language and environment, and because it leads to this sort of nonsense.
So, is the CPE naming specification salvageable? Well, it includes complete ABNF grammars for URIs and formatted strings, which is good, and a partial ABNF grammar for well-formed names, which is… less good, but fixable. It also explains the meanings of the different fields; it would be useless otherwise. But apart from that, and the boilerplate at the top and bottom, it should be completely rewritten, including the pseudocode and examples, which should reference fictional, rather than real, vendors and products. Here is how I would structure it (text in italic is carried over from the original):
I’m still going to implement CPE naming, but I’m going to implement it the way I think the standard should have been written, not the way it actually was written. Amusingly, the conformance chapter is so vague that I can do this and still claim conformance with the Terrible, Horrible, No Good, Very Bad specification. And it should only take a few hours.
By the way, if anybody from MITRE or NIST reads this and genuinely wants to improve the specification, I’ll be happy to help.
PS: possibly my favorite feature of NISTIR 7695, and additional proof that the authors are not programmers: the specification mandates that WFNs are UTF-8 strings, which are fine for storage and transmission but horrible to work with in memory. But in the next sentence, it notes that only characters with hexadecimal values between x00 and x7F may be used, and subsequent sections further restrict the set of allowable characters. In case you didn’t know, the normalized UTF-8 representation of a sequence of characters with hexadecimal values between x00 and x7F is identical, bit by bit, to the ASCII representation of the same sequence.
by Dag-Erling Smørgrav atSeptember 18, 2016 01:54 PM
by Nicolai Langfeldt (noreply@blogger.com) atAugust 24, 2016 08:26 PM
Mimes brønn har nå vært oppe i rundt et år. Derfor vi tenkte det kunne være interessant å få en kortfattet statistikk om hvordan tjenesten er blitt brukt.
I begynnelsen av juli 2016 hadde Mimes brønn 71 registrerte brukere som hadde sendt ut 120 innsynshenvendelser, hvorav 62 (52%) var vellykkede, 19 (16%) delvis vellykket, 14 (12%) avslått, 10 (8%) fikk svar at organet ikke hadde informasjonen, og 12 henvendelser (10%; 6 fra 2016, 6 fra 2015) fortsatt var ubesvarte. Et fåtall (3) av hendvendelsene kunne ikke kategoriseres. Vi ser derfor at rundt to tredjedeler av henvendelsene var vellykkede, helt eller delvis. Det er bra!
Tiden det tar før organet først sender svar varierer mye, fra samme dag (noen henvendelser sendt til Utlendingsnemnda, Statens vegvesen, Økokrim, Mediatilsynet, Datatilsynet, Brønnøysundregistrene), opp til 6 måneder (Ballangen kommune) eller lenger (Stortinget, Olje- og energidepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, UDI – Utlendingsdirektoratet, og SSB har mottatt innsynshenvendelser som fortsatt er ubesvarte). Gjennomsnittstiden her var et par uker (med unntak av de 12 tilfellene der det ikke har kommet noe svar). Det følger av offentlighetsloven § 29 første ledd at henvendelser om innsyn i forvaltningens dokumenter skal besvares «uten ugrunnet opphold», noe som ifølge Sivilombudsmannen i de fleste tilfeller skal fortolkes som «samme dag eller i alle fall i løpet av 1-3 virkedager». Så her er det rom for forbedring.
Klageretten (offentleglova § 32) ble benyttet i 20 av innsynshenvendelsene. I de fleste (15; 75%) av tilfellene førte klagen til at henvendelsen ble vellykket. Gjennomsnittstiden for å få svar på klagen var en måned (med unntak av 2 tillfeller, klager sendt til Statens vegvesen og Ruter AS, der det ikke har kommet noe svar). Det er vel verdt å klage, og helt gratis! Sivilombudsmannen har uttalt at 2-3 uker ligger over det som er akseptabel saksbehandlingstid for klager.
Flest henvendelser var blitt sendt til Utenriksdepartementet (9), tett etterfulgt av Fredrikstad kommune og Brønnøysundregistrene. I alt ble henvendelser sendt til 60 offentlige myndigheter, hvorav 27 ble tilsendt to eller flere. Det står over 3700 myndigheter i databasen til Mimes brønn. De fleste av dem har dermed til gode å motta en innsynshenvendelse via tjenesten.
Når vi ser på hva slags informasjon folk har bedt om, ser vi et bredt spekter av interesser; alt fra kommunens parkeringsplasser, reiseregninger der statens satser for overnatting er oversteget, korrespondanse om asylmottak og forhandlinger om toppdomenet .bv, til dokumenter om Myanmar.
Myndighetene gjør alle mulige slags ting. Noe av det gjøres dårlig, noe gjør de bra. Jo mer vi finner ut om hvordan myndighetene fungerer, jo større mulighet har vi til å foreslå forbedringer på det som fungerer dårlig… og applaudere det som bra. Er det noe du vil ha innsyn i, så er det bare å klikke på https://www.mimesbronn.no/ og så er du i gang 
by Mimes Brønn atJuly 15, 2016 03:56 PM
Twitter-brukaren @IngeborgSteine fekk nyleg ein del merksemd då ho tvitra eit bilete av nynorskutgåva av økonomieksamenen sin ved NTNU:
Dette var min økonomieksamen på "nynorsk". #nynorsk #noregsmållag #kvaialledagar https://t.co/RjCKSU2Fyg—
Ingeborg Steine (@IngeborgSteine) May 30, 2016
Kreative nyvinningar som *kvisleis og alle dialektformene og arkaismane ville vore usannsynlege å få i ei maskinomsett utgåve, så då lurte eg på kor mykje betre/verre det hadde blitt om eksaminatoren rett og slett hadde brukt Apertium i staden? Ingeborg Steine var så hjelpsam at ho la ut bokmålsutgåva, så då får me prøva
Ingen kvisleis og fritt for tær og fyr, men det er heller ikkje perfekt: Visse ord manglar frå ordbøkene og får dermed feil bøying, teller blir tolka som substantiv, ein anna maskin har feil bøying på førsteordet (det mangla ein regel der) og at blir ein stad tolka som adverb (som fører til det forunderlege fragmentet det verta at anteke tilvarande). I tillegg blir språket gjenkjent som tatarisk av nettsida, så det var kanskje litt tung norsk? Men desse feila er ikkje spesielt vanskelege å retta på – utviklingsutgåva av Apertium gir no:
Det er enno eit par småting som kunne vore retta, men det er allereie betre enn dei fleste eksamenane eg fekk utdelt ved UiO …
https://filebin.net is a public and free file upload/sharing service. Its main design principle is to be incredibly simple to use.
It has been in production for several years, and has more or less been unmodified until now. Today it has been upgraded in several ways, and this post aims to elaborate on some of the changes.
The previous version of Filebin was written in Python and kept meta data in MongoDB. For a number of reasons, Filebin has been completely rewritten in Go. It does no longer depend on any database except the local filesystem.
Some of the most visible changes are:
Tags are now called bins
The concept of tags was always difficult to explain and confusing for new users. Hopefully bins will be easier to understand. At least it is related to the domain and application name.
Bins are private only
Earlier, tags could (optionally) be promoted publicly by being shown in a public list, for example to be picked up by crawlers. To simplify and avoid abuse, this feature is removed. From now on, all bins are private and it is necessary to know the URL to get access. The URL has to be shared using some other mechanism outside Filebin, such as email or instant messaging.
No moderation
The report for moderation functionality is gone. As a replacement, files can be deleted by any user knowing the URL to the bin. This is potentially controversional and problematic. The idea is to let users themselves delete malicious or illegal files uploaded by other users instead of going through a moderation process.
The potential downside is obviously that bad internet citizens that know the URL to a perfectly valid bin have access to delete it, and may do so just for the fun of it.
This open permission model is a bit experimental, and will have to be reconsidered as time goes. Feedback and suggestions are appreciated.
Album view
Bins with images now have an album view with larger versions of the images. This makes it convenient to view multiple images.
Dynamic expiration of bins
Bins are created with a default expiration time of two months. Whenever new files are uploaded to a bin, its expiration time is reset to two months again. This makes bins long lived if files are uploaded now and then.
The default expiration at the time of this writing is two months, but it can be adjusted.
Mobile friendly
The web interface is responsive and mobile friendly. Files uploaded from iOS devices are handled properly to avoid file name collision.
The infrastructure, bandwidth and hardware needed to run filebin.net is sponsored by Redpill Linpro, the leading provider of professional Open Source services and products in the Nordic region.
As part of todays upgrade, filebin.net has been migrated into their awesome IaaS cloud which is based on OpenStack and Ceph, runs on modern hardware and spans multiple locations.
Encrypted communications
Client-server communication is now encrypted using HTTPS/TLS with certificates from Let’s Encrypt. The TLS proxy Hitch is used to take care of the TLS handling.
HTTP caching
Varnish Cache is now running in front of Filebin to boost performance.
The source code of Filebin is available in Github. Bugs are reported and tracked in Github issues.
Feel free to reach out with feedback and suggestions by email to espebra(a)ifi.uio.no, or by leaving a comment to this blog post.
You can drive yourself mad wondering if you made the right choice with regards to technology. This really is a difficult question to answer as you have to pick components that have longevity and that are in widespread use. The truth is that you just have to pick something and go with it. I think about popularity of libraries, how active development is etc before I make a choice but it’s not easy to just decide. Any component I use now will follow the project and code for a long time going forward.
This week I was wrestling with AngularJS and ReactJS. Basically it boils down to whether or not I go with Google or Facebook. I picked up some cheap courses on Angular and that kinda made that decision. I’m not really that bothered by the GUI side of things at the moment, but I do need an administrative GUI and would like to have an idea how a proof-of-concept GUI would look. Given that this is a REST service, it will be possible to swap Angular out with whatever you want anyway. It is a very time consuming process trying to figure these things out.
The last month has been spent wondering how I should structure the project. If I get the foundation wrong, it will have a negative effect on the project. Baeldung has an interesting project structure with a clean definition of modules and what should be within the modules. This quickly became the basis of my project structure. I kept coming across jhipster and after days of hassle (installing npm, bower, yo) getting it installed I managed to get an interesting project setup. What I learnt from the jhipster sample app was support for swagger, metrics, spring-security, angulaJS and yaml project configuration. I was initially unable to get the jhipster app to run so I have spent the time studying the code and structure and gradually copied elements over to my project. This has resulted in the nikita code base supporting swagger, the introduction of metrics support, and spring security user configuration, all copied from the jhipster sample application.
This approach has really saved me a lot of time and answered many questions about spring and spring-based applications. I have learnt so much from this approach. A plus with such an approach where I try to study best practices is that I hopefully will end up with a good project structure and robust code. A negative is that I’m learning as I go along. Ideally I’d sit down and figure everything out in advance but I think that’s the primary reason why it has been difficult to move this project forward over the last couple of years, I never had my own concrete project structure to work with and was unsure how to proceed.
I also switched coding from Eclipse to Eclipse STS to IntelliJ Idea. I never seemed to be able to get things working nicely in Eclipse and STS. I always ended up with issues like it wasn’t possible to find source code when debugging or download sources and documentation didn’t work properly. I spent a lot of time on stackexchange but it really felt like a waste of time and I didn’t have an environment I felt comfortable and productive in. Idea has been a dream to work with. It just does things intuitively and the integration with git has allowed me to push code and changes quickly to githhub. I have never been so impressed with an IDE as I have been with Idea. It just seems to make sense.
I was also able to confirm that OData support is still in the draft version of Noark 5 v4 and will more than likely be in the final version. This complicates development of the REST-service significantly but I think I will solve this in the codebase by supporting two apis, one with OData and one without. The reason for this is that OData support requires me to handle all incoming HTTP requests manually. To be honest I am unsure about the usefulness of OData in a running installation, but if the standard specifies it then we simply will have to implement it. There is very little REST OData support in the java ecosystem, but there is something available that we can use.
Currently the code is very much a pre alpha version of v0.1. It is mainly a working project structure with the above mentioned libraries and with the domain model copied in and the fonds object is accessible via a REST controller. Don’t expect the code to work until it hits the v0.1 mark as I am updating it continuously. You can check out the code from the github repository.
The post Choices made on the road to 0.1 appeared first on Arkivets rolle i en tjenesteorientert arkitektur.
by tsodring atApril 02, 2016 05:38 AM
One of the main challenges with this project is that I am not in a position to work on it full time. In the last month I have probably spent 80 hours and half of that is coming from my own free time. So whatever time I do have has to be spent wisely. I have few days to thoroughly explore issues and threads of thoughts are split up over several days.
In the last month I have made some interesting progress. I have spent the time working on the project structure and have moved files around quite a lot.
Currently the project is a multi module maven project with the following modules
core-client is where most of the domain modelling of Noark 5 can be found. All persistence related objects are here, DTO’s etc.
core-common contains a lot of common functionality related to REST handling etc. This is code that could be reused in other Noark 5 REST related projects.
core-conversion will be a REST-service that can convert documents from a production format to an archive format. I will only implement integration to LibreOffice but it is easily imaginable to implement integration to MS Office. I haven’t started this yet.
core-extraction will be a standalone executable jar that can extract the contents of the core in accordance with the extraction rules. Currently a weak arkivstruktur.xml generator has been implemented and that’s just to show a proof-of-concept.
core-webapp is the actual web application that is a spring-boot application and starts up a REST service.
Another module that needs to be implemented will be core-postjournal that talks to the database and publishes postjournal in various formats. Integration with altinn and digipost etc (core-dispatcher) all are obvious candidates for work, but currently the project needs a clear defined roadmap so these can all come later.
All the modules are encapsulated inside a parent module called nikita-noark5-core.
The post Current project structure appeared first on Arkivets rolle i en tjenesteorientert arkitektur.
by tsodring atApril 01, 2016 01:44 PM
by Anders (noreply@blogger.com) atOctober 18, 2015 01:09 PM
I førre innlegg i denne serien gjekk eg kort gjennom ymse metodar for å generera omsetjingskandidatar til tospråklege ordbøker; i dette innlegget skal eg gå litt meir inn på kandidatgenerering ved omsetjing av enkeltdelane av samansette ord. Me har som nemnt allereie ei ordbok mellom bokmål og nordsamisk, som me vil utvida til bokmål–lulesamisk og bokmål–sørsamisk. Og ordboka blei utvikla for å omsetja typisk «departementsspråk», så ho er full av lange, samansette ord. Og på samisk kan me setja saman ord omtrent på same måte som på norsk (i tillegg til ein haug med andre måtar, men det hoppar me glatt over for no). Dette bør me kunna utnytta, sånn at viss me veit kva «klage» er på lulesamisk, og me veit kva «frist» er, så har me iallfall éin fornuftig hypotese for kva «klagefrist» kan vera på lulesamisk
Altså kan me bruka dei få omsetjingane me allereie har mellom bokmål og lulesamisk/sørsamisk til å laga fleire omsetjingar, ved å omsetja deler av ord, og så setja dei saman igjen. Me har òg eit par omsetjingar liggande mellom nordsamisk og lulesamisk/sørsamisk, så me kan bruka same metoden der (og utnytta det at me har ei bokmål–nordsamisk-ordbok til å slutta riŋgen tilbake til bokmål).
Dessverre (i denne samanhengen) har me òg ofte fleire omsetjingar av kvart ord; i dei eksisterande bokmål–lulesamisk-ordbøkene me ser på (i stor grad basert på ordboka til Anders Kintel) står det at «klage» kan vera mellom anna gujdalvis, gujddim, luodjom eller kritihkka, medan «frist» kan vera ájggemierre, giehtadaláduvvat, mierreduvvam eller ájggemærráj. Viss me tillet kvar venstredel å gå med kvar høgredel, får me 16 moglege kandidatar for dette eine ordet! Sannsynlegvis er ikkje meir enn ein eller to av dei brukande (og kanskje ikkje det ein gong). I snitt får me rundt dobbelt så mange kandidatar som kjeldeord med denne metoden. Så me bør finna metodar for å kutta ned på dårlege kandidatar.
Den komplementære utfordringa er å få god nok dekning. Av og til ser me at me ikkje har ei omsetjing av delane av ordet, sjølv om me har omsetjingar av ord med dei same delene i seg. Den setninga krev nok eit døme Me vil gjerne ha ein kandidat for ordet «øyekatarr» på lulesamisk, altså samansetjinga «øye+katarr». Me har kanskje ei omsetjing for «øye» i materialet vårt, men ingenting for «katarr». Derimot står det at «blærekatarr» er gådtjåráhkkovuolssje. Så for å utvida dekninga, kan me i tillegg dela opp kjeldematerialet vårt i alle par av samansetjingsdelar; viss me veit at desse orda kan analyserast som «blære+katarr» og gådtjåráhkko+vuolssje, så kan det jo synast som at «blære» er gådtjåráhkko og «katarr» er vuolssje (og Giellatekno har heldigvis gode morfologiske analysatorar som fint deler opp slike ord på rette staden). Og dette gir ei god utviding av materialet – faktisk får me kandidatar for nesten dobbelt så mange av dei orda som me ønsker kandidatar for, viss me utvidar kjeldematerialet på denne måten. Men det har ei stor ulempe òg: Me får over dobbelt så mange lule-/sørsamiske kandidatar per bokmålsord (i snitt rundt fire kandidatar per kjeldeord).
Me vil innskrenka dei moglege kandidatane til dei som mest sannsynleg er gode. Den beste testen er å sjå om kandidaten finst i korpus, og då helst i same parallellstilte setning (dette er oftast ein bra kandidat). Viss ikkje, så kan me òg sjå på om kandidaten og kjeldeordet har liknande frekvensar, eller om kandidaten har frekvens i det heile.
Orddelingsomsetjinga foreslo tsavtshvierhtie for «virkemiddel», og der stod dei i ein parallellsetning òg:
<s xml:lang="sma" id="2060"/>Daesnie FoU akte vihkeles tsavtshvierhtie .
<s xml:lang="nob" id="2060"/>Her er FoU er et viktig virkemiddel .
– då er det nok eit godt ordpar.
Uheldigvis har me så lite tekstgrunnlag for lule-/sørsamisk at me fort går tom for kandidatar med frekvens i det heile. For sørsamisk har me t.d. berre kandidatar med korpustreff for rundt 10 % av orda me lagar kandidatar for.
Ein annan test, som fungerer på alle ord, er å sjå om det får analyse av dei morfologiske analysatorane våre; viss ikkje (og viss det i tillegg ikkje har korpustreff) er det oftast feil. Men dette fjernar berre rundt 1/4 av kandidatane; med den oppdelte ordboka vår (kor me òg har med par av delar av ord) har me enno i snitt rundt tre kandidatar per kjeldeord.
(Ein test som eg prøvde, men avslo, var filtrering basert på liknande ordlengd. Det verkar jo logisk at lange ord blir omsett til lange og korte til korte, men det finst mange gode unntak. I tillegg fjernar det alt for få dårlege kandidatar til at det ser ut til å vera verdt det.)
Det parallelle korpusmaterialet vårt er altfor lite, men når me skal generera kandidatar til ordbøker så er det jo ikkje parallelle setningar me prøver å predikera, men parallelle ord og ordbokspar. Og då er jo læringsgrunnlaget vårt eigentleg dei eksisterande ordbøkene våre … Derfor prøvde eg å sjå på kva for samansetjingsdelar som faktisk var brukt i dei tidlegare omsetjingane våre, og kva for par av delar som ofte opptredde i tidlegare omsetjingar, og kva for delar som sjeldan eller aldri gjorde det. Til dømes har den oppdelte ordboka vår for bokmål–lulesamisk desse para:
Her ser me at «løyve» anten kan vera loahpádus eller doajmmaloahpe – skal «taxiløyve» då vera táksiloahpádus eller táksidoajmmaloahpe? På bakgrunn av dette materialet bør me nok satsa på det første – sjølv om doajmmaloahpe står oppført, så er det berre loahpádus som opptrer i samansette ord.
Då kan me prøva å generera kandidatar for alle bokmålsorda i materialet vårt, både dei me eigentleg er ute etter å finna kandidatar for, og dei me allereie har omsetjingar for. Gå så gjennom dei genererte kandidatane for dei orda me allereie har omsetjingar for, og tel opp dei para av orddelar som genererte slike ord. Me har kanskje laga kandidatane barggo+loahpádus og barggo+dajmmaloahpe for «arbeids+løyve»; når me så går gjennom dei eksisterande omsetjingane og finn at «arbeidsløyve» stod i ordboka med omsetjinga barggoloahpádus, så aukar me frekvensen til paret «løyve»–loahpádus med éin, medan «løyve»–dajmmaloahpe blir verande null.
For no har berre filtrert ut dei kandidatane kor paret til anten første- eller andreledd hadde nullfrekvens. I følgje litt manuell evaluering frå ein lingvist er det omtrent berre dårlege ord som blir kasta ut, så det filteret ser ut til å fungera bra. På den andre sida blir berre rundt 10 % av kandidatane fjerna viss me berre hiv ut dei med nullfrekvens, så neste steg blir å bruka frekvensane til å få ei full rangering.
Viss alle ord kunne delast i nøyaktig to delar, så ville det kanskje vore nok å telja opp par av delar og enkeltdelar for å estimera sannsyn, altså f(s,t)/f(s). Men av og til kan ord delast på fleire måtar, til dømes kan me sjå på «sommersiidastyre» som «sommer+siidastyre» eller «sommersiida+styre» (eg har valt å halda meg til todelingar av ord, for å unngå for mange alternative kandidatar). Viss omsetjinga er giessesijddastivrra, med analysane giesse+sijddastivrra eller giessesijdda+stivrra, så har me ikkje utan vidare nokon grunn til å velja den eine over den andre (vel, me har lengd i dette tilfellet, men det gjeld ikkje i alle slike døme, og me kan ha par av analysar som er 2–3 eller 3–2). Då kan me heller ikkje seia kva for par av orddelar (s,t) me skal auka når me ser «sommersiidastyre»–giessesijddastivrra i treningsmaterialet. Men viss me i tillegg ser «styre»–stivvra ein annan stad, så har me plutseleg eit grunnlag til å ta ei avgjerd. Metodar som Expectation Maximization kan kombinera relaterte frekvensar på denne måten for å finna fram til gode estimat, men eg har ikkje komme så langt at eg har fått implementert dette enno.
by k atApril 23, 2015 06:11 PM
The League of Bandwagonbuilders have spoken – Perl 6 is likely to be “production ready” sometime in 2015! This means it’s time for the Bandwagoneers to start preparing.
Bandwagoneer – that’s you and me, although you may call yourself something different. Perl Monger. Perl Enthusiast. Or just someone who has realized that all volunteer-based Open Source communities need people who care about making stuff happen in meatspace.
At Oslo.pm (I’m a board member there), we’re doing exactly that. We’re Bandwagoneers, spending some of our own valuable time showing others where the cool stuff is, and showing them how to get it. Here’s some of what we’re up to:
Also worth mentioning; a few weeks ago we also had an introduction to Perl 6’s Foreign Function Interface (called NativeCall), courtesy Arne SkjĂŚrholt. It was quite useful, and I hear Arne’s happy to accept invitations from Perl Monger groups to come visit and give the same presentation. 
Being a Bandwagoneer means it’s your task to make stuff happen. There are many ways to do it, and I hope you can find some inspiration in what Oslo.pm is doing. Maybe get in touch with some of the Bandwagonbuilders in #perl6 on irc.freenode.org, and ask if anyone there would like to visit your group? I think that would be cool.
Get cracking! 
by sjn atFebruary 12, 2015 11:20 PM
One of the biggest takeaways from 31C3 and the most recent Snowden-leaked NSA documents is that a lot of SSH stuff is .. broken.
I’m not surprised, but then again I never am when it comes to this paranoia stuff. However, I do run a ton of SSH in production and know a lot of people that do. Are we all fucked? Well, almost, but not really.
Unfortunately most of what Stribika writes about the “Secure Secure Shell” doesn’t work for old production versions of SSH. The cliff notes for us real-world people, who will realistically be running SSH 5.9p1 for years is hidden in the bettercrypto.org repo.
Edit your /etc/ssh/sshd_config:
Ciphers aes256-ctr,aes192-ctr,aes128-ctr
MACs hmac-sha2-512,hmac-sha2-256,hmac-ripemd160
KexAlgorithms diffie-hellman-group-exchange-sha256
Basically the nice and forward secure aes-*-gcm chacha20-poly1305 ciphers, the curve25519-sha256 Kex algorithm and Encrypt-Then-MAC message authentication modes are not available to those of us stuck in the early 2000s. That’s right, provably NSA-proof stuff not supported. Upgrading at this point makes sense.
Still, we can harden SSH, so go into /etc/ssh/moduli and delete all the moduli that have 5th column < 2048, and disable ECDSA host keys:
cd /etc/ssh
mkdir -p broken
mv moduli ssh_host_dsa_key* ssh_host_ecdsa_key* ssh_host_key* broken
awk '{ if ($5 > 2048){ print } }' broken/moduli > moduli
# create broken links to force SSH not to regenerate broken keys
ln -s ssh_host_ecdsa_key ssh_host_ecdsa_key
ln -s ssh_host_dsa_key ssh_host_dsa_key
ln -s ssh_host_key ssh_host_key
Your clients, which hopefully have more recent versions of SSH, could have the following settings in /etc/ssh/ssh_config or .ssh/config:
Host all-old-servers
Ciphers aes256-gcm@openssh.com,aes128-gcm@openssh.com,chacha20-poly1305@openssh.com,aes256-ctr,aes192-ctr,aes128-ctr
MACs hmac-sha2-512-etm@openssh.com,hmac-sha2-256-etm@openssh.com,hmac-ripemd160-etm@openssh.com,umac-128-etm@openssh.com,hmac-sha2-512,hmac-ripemd160
KexAlgorithms curve25519-sha256@libssh.org,diffie-hellman-group-exchange-sha256
Note: Sadly, the -ctr ciphers do not provide forward security and hmac-ripemd160 isn’t the strongest MAC. But if you disable these, there are plenty of places you won’t be able to connect to. Upgrade your servers to get rid of these poor auth methods!
There, done.
Updated Jan 6th to highlight the problems of not upgrading SSH.
Updated Jan 22nd to note CTR mode isn’t any worse.
Go learn about COMSEC if you didn’t get trolled by the title.
by kacper atJanuary 06, 2015 04:33 PM
Intermission..
Recently I been doing some video editing.. less editing than tweaking my system tho.
If you want your jack output to speak with Kdenlive, a most excellent video editing suite,
and output audio in a nice way without choppyness and popping, which I promise you is not nice,
you’ll want to pipe it through pulseaudio because the alsa to jack stuff doesn’t do well with phonom, at least not on this convoluted setup.
Remember, to get that setup to work, ALSA pipes to jack with the pcm.jack { type jack .. thing, and remove the alsa to pulseaudio stupidity at /usr/share/alsa/alsa.conf.d/50-pulseaudio.conf
So, once that’s in place, it won’t play even though Pulse found your Jack because your clients are defaulting out on some ALSA device… this is when you change /etc/pulse/client.conf and set default-sink = jack_out.
by kacper atDecember 08, 2014 12:18 AM
I’m currently attending SANS SEC504: Hacker Tools, Techniques, Exploits and Incident Handling in London. For some of the labs in the course we need machines on the IPs 10.10.0.1 and 10.10.71.1 with a subnet mask of 255.255.0.0.
Changing the Subnet Mask for the NAT or host-only networks in VMware Workstation seems like such a easy thing to do. According to VMware it should be as easy as opening the Virtual Network Editor and “type a new value in the Subnet mask text box”.
Oh wait … I can’t change it. The field for subnet mask in the Virtual Network Editor is not editable.
Let’s keep googling - plenty matches, but everyone keeps insisting it can be changed in the GUI, or mixes the subnet mask with the subnet IP. Some posts blame permission, but since the Virtual Network Editor always runs as root, that’s not the problem. There are no listings for the vmnets in /etc/network/interfaces or /etc/network/interfaces.d/ and changing the subnet mask in NetworkManager does nothing.
After a lot of thinking (and just after I checked /etc/network/interfaces ) I found /etc/vmware/networking - BINGO! This looks like just the file we were looking for.
Before editing the file we should stop any vmware-related services that might use these files.
1 2 | |
I’m not sure witch of these services use the files we are editing, so we’ll stop them all
1 2 3 4 | |
For the SANS course I have set up a new host-only network vmnet2. Since we are using static IPs, and will be running malware on these systems, I have disabled DHCP and not connected a host virtual adapter. The shared folder option Map as a network drive in Windows guests still work, don’t ask me how. Below is the configuration for vmnet2 with a subnet mask of 255.255.0.0.
1 2 3 4 5 | |
Success! (but continue reading, we update the DHCP configuration below the picture)
VMware stores DHCP config and leases in /etc/vmware/vmnet<NUM>/dhcpd/. If we have changed the subnet IP, subnet mask, or turned on or off DHCP, these files need to be updated. The configfile contains autogenerated information surronded by “DO NOT MODIFY SECTION”, so we should probably not edit it manually.
If we open VMware Virtual Network Editor (sudo vmware-netcfg), change a setting (e.g. the subnet IP from 10.10.0.0 to 10.11.0.0), save, and then change it back again, VMware will update the files for us.
by Nicolai Langfeldt (noreply@blogger.com) atJanuary 29, 2014 09:40 AM
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="315" src="http://www.youtube.com/embed/63ZAvyrxkOA" width="470"></iframe>
Lyst på én? Den er ikke i salg i Norge enda, men du kan kjøpe den på Amazon. Les her hvordan jeg kjøpte min på Amazon (bla litt nedover på siden). Med norsk moms, levert til Rimi-butikken 100 meter fra der jeg bor, kom den på 1.850 kroner. Det er den så absolutt verdt:)
by Bjorn Venn atFebruary 24, 2013 07:34 PM
Den nye Chromebook-en til Google, Chromebook Pixel. Foreløbig kun i salg i USA og UK via Google Play og BestBuy.
Verden er urettferdig:)
by Bjorn Venn atFebruary 22, 2013 12:44 PM
Oslo Perl Mongers are organizing a hackathon for everyone who would like to dive deep into the details of Moose! We have invited the #p5-mop crowd to work on getting a proper Meta Object Protocol into Perl core, and we’ve invited the #perlrdf crowd to come and convert the Perl RDF toolchain to Moose.
You’re welcome to join us!
If you’re working on a project that is considering on moving to Moose then you’re especially welcome! We have a set of promo codes you can use when signing up for the hackathon. Please get in touch with us (or some of the existing participants) to get your promo code and a significant rebate!
Would you like to support the hackathon, but don’t have access to a sponsorship budget? Does your company plan on using Moose, and sees the value of having excellent contacts in the open source communities around this technology? For you, we have a limited amount of commercial tickets. Please check out the hackathon participation page for details.
The hackathon is already well sponsored, but there is room for more! If you want to support the us, please contact the organizers as soon as possible!
In short: Everyone who cares about Moose and object-oriented programming in Perl! We’re trying to make the Perl community better by hacking on the stuff that makes the biggest difference (at least in our eyes ;)). If you agree, you’re very welcome to join us! Check out the event site for details, and get in touch with us on IRC if you’re interested.
And finally, keep in mind Oslo.pm’s 2-point plan:
See you in Stavanger?
by sjn atMay 29, 2012 02:44 PM
$typedef = 'A8 A16 A16 L'; $sizeof = length pack($typedef, () ); while ( read(WTMP, $buffer, $sizeof) == $sizeof ) { ($line, $user, $host, $time) = unpack($typedef, $buffer); # Gjør hva du vil med disse verdiene her }FreeBSD bruker altså bare verdiene line (ut_line), user (ut_name), host (ut_host) og time (ut_time), jfr. utmp.h. Linux (x64, hvem bryr seg om 32-bit?) derimot, lagrer en hel del mer i wtmp-loggen, og etter en del Googling, prøving/feiling og kikking i bits/utmp.h kom jeg frem til:
$typedef = "s x2 i A32 A4 A32 A256 s2 l i2 i4 A20"; $sizeof = length pack($typedef, () ); while ( read(WTMP, $buffer, $sizeof) == $sizeof ) { ($type, $pid, $line, $id, $user, $host, $term, $exit, $session, $sec, $usec, $addr, $unused) = unpack($typedef, $buffer); # Gjør hva du vil med disse verdiene her }Som bare funker, flott altså. Da ser jeg i sanntid brukere som logger på og av, og kan ta handlinger basert på dette.
A complete feed is available in any of your favourite syndication formats linked by the buttons below.
![[RSS 1.0 Feed]](http://planet.debian.org/common/rss10.png)
![[RSS 2.0 Feed]](http://planet.debian.org/common/rss20.png)
![[Atom Feed]](http://planet.debian.org/common/atom.png)
![[FOAF Subscriptions]](http://planet.debian.org/common/foaf.png)
![[OPML Subscriptions]](http://planet.debian.org/common/opml.png)